Ja, folkens.. da var det del I av siste blogginnlegg fra Morogoro!
Etter at Siv Berit dro, gikk internettabonnementet vårt ut, så derfor har jeg ikke fått blogget disse to ukene. I stedet har jeg prøvd å nyte hvert sekund av den siste tiden, noe jeg føler var relativt vellykket. Det er riktignok en stykk svært sliten og sentimental student som i skrivende stund sitter på flyet hjem. Tror nesten dette må bli et innlegg med flere kapitler, da det var to svært innholdsrike uker.
De første dagene ”alene” i Morogoro ble tilbrakt på forestry, der vi har bodd hele tiden. Må innrømme det var litt godt med eget rom, selv om Siv Berit og jeg har beholdt husfreden gjennom hele oppholdet. (Tror ikke det er mange jeg kunne bodd så tett på i så lang tid, uten å heve stemmen en eneste gang!) Dagene gikk med til litt skolearbeid, før jeg skulle flytte over til Dark City. (Jeg hadde nemlig en følelse av at det ville bli noe vanskelig å fokusere på skolearbeid på den siden av byen..)
Siden jeg utsatte hjemreisen, betydde det at jeg passerte de litt skumle 30 i Morogoro. Det viste seg å være ganske så ufarlig. Feiringen startet to minutter over 12 på natta, med bursdagssang på tysk, og whisky i glasset. Etter noen timers søvn var det kanelbollefrokost med gjengen på forestry, før jeg tok en pikipiki til New Acropole for å få en times massasje og drikke deilig kaffe og spise frukt med is. Tilbake på forestry pakket jeg sammen alle eiendelene mine, og bar tidenes tyngste ryggsekk gjennom campus. Jeg fikk om mulig enda flere rare blikk og tilrop enn vanlig! I Dark City ble jeg møtt av Synne og lille Paulo. Det var tross alt bursdagen min, så da mente Synne det var helt greit at jeg fikk klemme så mye jeg ville på den lille skjønningen! På kvelden ble jeg overrasket med tidenes bursdagskake. De tyske jentene som også bodde i Dark City, hadde laget en fantastisk chapatikake til meg. Denne besto av chapati som var lagt lagvis, med masse nutella og frisk banan og mango mellom hver chapati. Fantastisk god og utrolig koselig! Senere kom også et par kompiser og masaivaktene over, og det ble en utrolig koselig bursdagsfeiring!
Tusen takk Synne og Lina!
Som dere kanskje husker var vi på masaimarkedet i Dakawa for en måneds tid siden. Da var vi fire mzungoer, to med lettere amøbedysenteri?, en med lettere heteslag og en med frykt for å bli giftet bort, som var av gårde. For å oppleve masaimarkedet fra en litt annen side, hadde Synne og Lina overtalt Siasa (lille Masai) og Lamway (store Masai) til å følge oss på markedet.
Lørdag dro vi av gårde, ei tysk jente, tre nordmenn, en lokal gutt og to masaier. Noen av deltagerne var lettere redusert etter ”to much konyagi” kvelden i forveien, men det er ingen unnskyldning når man skal på tur. Hele gjengen ramla ned bakerst i bussen og de to timene på veien raste av gårde. Vel fremme på markedet, var programmet tett! På handlelista sto blant annet masaikapper, masaikniver, masaiperler og masaimessingtråd til å lage masaiarmbånd av. Etter noen intense runder med kvalitetsvurdering og intens pruting var det endelig tid for mat! Store Masai fikk ansvaret for å velge ut det perfekte geitelåret, en oppgave han utførte helt utmerket. Låret ble plassert på en haug med blader, mens han elegant fjernet benet. De møre og saftige kjøttstykkene ble så dyppet i litt salt, før de gikk ned på høykant, mens vi alle satt med fornøyde smil om de fettete munnene våre. Fantastisk godt!
Knivshopping..
Metervis med perler!
Hva sier du Synne.. har du trua??
Ericky er klar for kjøttfest!
Lamway har traktert geitelår før!
Fine jenter i dalaen hjem til Morogoro!!
Afrikaerfaringer:
· Det er ikke så skummelt å fylle 30 i en annen verdensdel, for da gjelds det ikke!!
· Chapatikake er mye bedre enn bløtkake!
· Masaier tar av seg masaiklærne og tar på seg ”vestlige” klær, når de skal på markedet med mzunguer.
· Det er en kunst å velge ut det beste geitelåret.
