ZANZIBAR

Etter at vi hadde avsluttet alle våre forsøk, og tørket all frukten og grønnsakene vi trengte, var tiden kommet for en etterlengtet ferie. Hva er vel da bedre, enn rett og slett reise til paradis?? I utgangspunktet tenkte vi bare å tilbringe noen få dager på Zanzibar, men ettersom vi snakket med andre som hadde vært der innså vi at vi trengte minst en uke.  Forrige søndag fikk vi haik med veilederen vår til Dar, kjempet oss om bord på en ferge, og satte kursen utover det Indiske hav. Vi hadde planer om å tilbringe noen dager i Stone Town, før Synne og Lina kom etter på onsdagen, og vi alle skulle tilbringe noen late dager på stranda ved Kendwa Rocks.

På vei over til Stone Town ringte vi og bestilte rom på et guest house, og da vi ankom kaia hoppet vi inn i en taxi og ba sjåføren kjøre oss dit. Da kunne sjåføren opplyse om at dette gjestehuset var stengt for sesongen.  Da jeg nevnte at jeg akkurat hadde bestilt et rom der, prøvde han seg i stedet med at det var et veldig dårlig hotell.. Dette er litt typisk Afrika. Man vet aldri om folk prøver å lure deg, eller er ute etter noe mer, eller rett og slett bare er hyggelige.  Uansett tok vi inn på Flamingo Guest House og bodde der i tre dager, og var i grunn fornøyd med det.  

Utsikten fra takterassen på Flamingo

Etter innsjekk bar det ut i Stone Towns gater. Hele byen er et herlig kaos av trange gater og smug på kryss og tvers, og arkitekturen er en miks av enkle arabiske fasader, med vakre tredører og indiske fasader med rikt utsmykkede balkonger.  Vi hadde en regel om at det ikke var lov til å snu, for det betydde at vi hadde gått oss vill, derfor ble det mange lange og alternative veier, før vi kom dit vi hadde planlagt, men vi rota oss aldri bort! Dagene gikk med til shopping og spising, og etter å ha bodd i innlandet i to måneder var det utrolig godt å boltre seg i deilig sjømat.  På kveldstid er det et matmarked i en park nede ved sjøen, der en kan småspise diverse grillet sjømat og avslutte med fantastisk zanzibarpizza med nutella og banan.  De har også helt fantastisk god spiced chai der ute, og en ny favoritt er spiced kaffe, eller enda bedre; spiced iskaffe!! Ahh.. mekka for matvitere som kan smake på alt, og kalle det feltarbeid!  

Øl og is på Mercurys

Ettermiddagsliv i Stone Town

Grilla sjømat

Zanzibarpizza med sjokolade og banan!

Vi har også lengtet etter å bade i sjøen siden vi kom til Afrika. Vi er begge oppvokst ved sjøen, og når temperaturen passerer 25 grader er vi begge enige om at bading egentlig er det eneste rette. Når vi har sittet i 30 pluss i Morogoro og svetta, har vi stadig drømt om et avkjølende dypp i havet. Mandagen ble vi derfor med på en tur til Prison Island, der vi kikka på kjempeskilpadder, bada og snorkla. Tirsdag var det spice tour som sto på programmet. Skikkelig turisttur, med 18 stk som labba etter en guide og fikk se diverse frukt og krydderplanter, før vi avslutta dagen med et besøk i ”slave caves” og mere strandliv. Onsdagen var det siste desperate shoppingrunden og et svært raskt museumsbesøk, før vi møtte Synne og Lina, og slang oss i en taxi nordover.

På vei til Prison Island

Prison Island

Endelig sand mellom tærne!

Joda, du kan godt ta med bilen til Zanzibar... men husk spade!

Disse damene hadde aldri tatt bilde sammen noen hvite før, så de kom og spurte om vi kunne ta bilde sammen... vi burde egentlig tatt oss godt betalt akkurat som de lokale gjør!

Spice tur, med rambutan, nellikspiker og muskat!

Gutta spiller fotball i solnedgangen på stranda i Stone Town

Kendwa Rocks!

Stown Town var en utrolig sjarmerende by, vi egentlig ikke ble helt ferdige med, så i bilen nordover satt Siv i baksetet og surmula over at vi ikke hadde blitt der en dag til.. da vi ankom stranda på Kendwa, fikk pipa en annen låt!! Det som møtte oss var den hviteste sanden, det klareste vannet og (kanskje) den vakreste solnedgangen vi noen gang hadde sett! Vi gikk alle rundt og gliste resten av kvelden (og egentlig resten av oppholdet). Vi kastet sekkene våre inn i hver vår banda (hytte med stråtak), før vi pilte ned på stranden og badet i solnedgangen.

Siv Berit fant ut at hun kunne leve med disse betingelsene noen dager..

Torsdag var det grytidlig opp (hvertfall for noen av oss) for å nyte en rolig time på stranden før alle de andre turistene kom strømmende. Etter frokosten var det strandliv som sto for tur. Synne er dreven i gamet, og Siv Berit var heller ikke så verst. Kathrine bada 5 ganger før kl 12, og begynte deretter å bli en smule rastløs. Lina tok ansvar og sjekket hvilke muligheter som fantes for msungoer på strandferie. Brått var tre dager på stranden fylt opp med aktiviteter! Torsdag kveld bestilte vi snorkling og solnedgangsseilas med en dhow (lokal treseilbåt). Vi stilte spente opp på stranden, fikk utdelt svømmeføtter og dykkemaske, og pakket ned kald øl i veskene våre. Og der sto vi på stranda.. mens sola stadig ble lavere og lavere.. og båtmotoren ikke ville starte.. men om man i stedet for seiltur er nødt til å tilbringe kvelden i en strandseng med kald øl og gode venner, gjør det i grunnen ikke så mye!

Dhowen var svært klatrevennlig, og en kunne klatre opp på:

Soldekket

Opp i masta

ogi tauverket..

Denne pleide å besøke kapteinen vår

Synne kler solnedgang svært godt!

Fredagen raste av gårde med innføringskurs i dykking på formiddagen, og seiltur og snorkling på kvelden. Fredag skulle vi endelig komme oss skikkelig på dypt vann. Vi er begge veldig glade i å bade og snorkle, og har lenge hatt en liten drøm om å dykke på ordentlig. Lina har dykkelappen fra Norge, men hadde aldri dykket i tropiske farvann. Valget om dykketur var derfor svært enkelt! Turen gikk til Mnemba, en undervannsnasjonalpark på vestsiden av Zanzibar. Båen ble fylt opp av bakfulle backpacere, og tre spente ikke-bakfulle nordmenn (Synne ble igjen på Kendwa, siden hun og kjæresten skal tilbake og dykke om en måned..). Mnemba åpenbarte seg med enda hvitere sand enn på Kendwa, og vannet var krystallklart. Som en ekstra bonus, så vi en flokk med delfiner som fisket og lekte seg et lite stykke unna båten. Så var det vår tur til å leke oss. Vi ble kledd på og dytta over bord. De to ferskingene hadde litt problemer med å komme seg ned, men med litt ekstra bly i lommene bar det ned i dypet. Det var utrolig flott å kunne sveve (selv om det for erfarne dykkere sikkert fortonte seg mer som intens baksing) rundt blant vakre koraller og fisker i alle farger og fasonger. Vi klarte alle å puste rolig nok til at ikke luften ble brukt opp før dykket var ferdig, og alle var særdeles blide og fornøyde etterpå! Etter en rask lunsj, bar det ut i vannet igjen, denne gangen for å snorkle. Det var også veldig moro etter at vi hadde dykket, for trykket i ørene (i det minste Kathrines) var mye lettere å utligne og dermed kunne man svømme dypere for å hilse på alle de morsomme skapningene der nede.

Etter endt dykketur, bar det tilbake til Kendwa der ”fullmånefest” sto på programmet. Månen skinte som den skulle, spretne, akrobatiske afrikanere holdt show, og Siv Berit måtte opp på scenen, for først å holde brennende kullbiter, før hun til slutt skulle prøve å slukke de med munnen.. gjett om det var ei som hadde mye adrenalin da hun endelig slapp ned fra scenen igjen! Festen fortsatte, med svett-svett dansing, og avkjølende nattbad. Siden vi skulle reise hjem neste morgen, så vi ingen grunn til å sove bort de siste timene, så en og en halv times søvn fikk være nok.. skulle jo tross alt sitte stille hele neste dag!

Det var litt vemodig å forlate paradis, men også veldig godt å komme hjem til Morogoro! Men vi må vel kunne si at Zanzibar absolutt kan anbefales!!

Så hvaharvilært siden sist?

      ·         Det er ganske vanskelig å skriveblogginlegg når man sitter baki en bil, og sjåføren ligger i 70 på sinnsykt humpete og oversvømte veier..

• Morogoromasaier er snillere enn Zanzibarmasaier
• Rastafarier er også snillere enn Zanzibarmasaier
•      Friterte sirisser smaker baconsvor!

·          Morogoro er MYE bedre enn Dar 

• Kathrine skriver alt for lange blogginnlegg...

Morgenstund på stranda

Alene hjemme!!

Som dere kanskje har lagt merke til, har vi vært på ferie, og derav ingen blogginlegg. De fleste har vel kanskje også fått med seg at jeg (Kathrine) har blitt litt for hardt rammet av afrikabasillen, og blir et par uker lenger. Derfor sitter jeg nå alene igjen på et hotellrom i Dar es Saalam, mens Siv Berit er sendt med flyet hjem til Norge.

Den siste måneden har rast av sted, med masse moro og nye opplevelser. Jeg tror derfor vi må porsjonere ut hendelsene i flere blogginlegg, og vi har jo allerede lovet dere Iringa, så tror vi starter der.

Helgetur til Iringa!

Ettersom vi det meste av tiden her nede har jobbet hardt (eller i det minste hatt planer om å jobbe hardt, mens vi i stedet har sittet og ventet på noen eller noe) med feltarbeidet vårt, har vi ikke fått reist så mye rundt. Vi bestemte oss derfor for å ta en helgetur til Iringa. Iringa ligger ca 30 mil sørvestover fra Morogoro, i ”Southern highlands”, og høyden er på rundt 1600 moh, noe som betyr et herlig, kjørlig avbrekk, fra vår klamme hverdag! Iringa ble bygd av det tyske forsvaret i 1890, som en forsvarsbase mot Hehe-folket med Chief Mkwawa i spissen. Hehe-folket var på denne tiden en av de mektigste stammene i Tanzania, og var en stor trussel for handelsruten mellom vestlige Tanzania og Bagamoyo. Man kan fortsatt se hvordan den tyske innflytelsen har preget byens arkitektur, med litt mer ordnet bystruktur enn en gjennomsnittig afrikansk by! Byen ligger på en høyde med fantastisk utsikt over høydedragene og dalene rundt byen, og Ruaha River i sør.

Kvelden ble tilbrakt med henrykt souvernirshopping, (det er nemlig lite turister i Morogoro, og derav stor mangel på de vanlige afrikaeffektene, noe som igjen kanskje betyr at afrikaeffektene egentlig ikke er så typisk afrikanske men kanskje heller produsert fordi turistene villig slenger rundt seg med shillingsedler av høy verdi..)  og inntak av mindre imponerende mat.. (Ikke gå for italiensk i Iringa..)

Uansett var det hyggelig å handle fra de som faktisk produserte souvernirene, og ikke fra en oppkjøper i Dar eller på Zanzibar.

Syerske som produserer flotte afrikavesker og mye annet fint!

Kunstneren Pablo, og"broren" hans (som til og med snakket litt norsk!)

Siv Berit er høflig og later som hun liker maten..

Søndag morgen sto vi tidlig opp og la i vei opp mot høydene bak byen. Etter litt bushing, der vi prøvde å ikke tenke så veldig hardt på slanger, kom vi omsider opp til Gangilonga Rock (Den snakkende stenen), der Chief Mkwawa (han tyskerne fryktet) pleide å meditere. Utsikten fra høydedraget var upåklagelig, med åssider fylt med enorme kampesteiner, så langt øyet kunne se. Og for alle mine klatrevenner: dette må virkelig være bouldremekka!! Tror jeg skal flytte ned hit og starte et lite overnattingssted, så kan jeg lage deilig mat, kanelboller og kaffe, mens dere pusser frem nye problemer!! Noen som er med??

Gangilonga Rock (tror vi..)

Enorme bouldresteiner, så langt øyet kan se!

Kathrine måtte teste forholdene!

Etter noen timer med fysisk fostring, var det på tide å vende nesen i retning Morogoro igjen. Vi tenkte at det var lurt å forlate Iringa i 12 tiden, så vi skulle rekke Morogoro før det ble mørkt. (Dette betyr at vi hadde 7 timer på oss, noe som i utgangspunktet burde vært god tid..) Da vi ankom busstasjonen der de store bussene passerer, tok det ikke lang tid før vi ante at vi var i trøbbel.. Den ene bussen etter den andre passerte, men alle var fylt til taket, og hadde absolutt ikke plass til et par msungoer. Etter et par timers venting, og to grillede maiskolber, ble vi trykket inn i en dala dala (minibuss med 13 seter, men plass til minst 25 passasjerer). Denne ble sakte men sikkert fylt opp, og til slutt var vi klare for avgang. Vi begynte å ane at 30 mil i dala dala var en dårlig ide, da vi måtte dyttes i gang for å kommeoss ut fra busstasjonen. Etter ca 4 mil, røyk girkassa, eller muligens bensinpumpa, og vi trillet sakte ned til  nærmeste landsby. Der var det heldigvis en hel gjeng med mekanikere som kastet seg over bilen, rev ut førersetene og skrudde så oljen spruta. Etter to timers venting i solsteika, kjørte vi endelig videre (dvs 500 m, før vi stoppet på nytt for å ta ut setene og feste en annen dings).

Ut med setene!

De neste 15 milene gikk uendelig sakte, med brennende bremser, og allslags folk og fe som satt på et stykke før de tok med seg feet eller folkene sine og hoppet av igjen. Han som eide bilen lovet oss at vi skulle være hjemme før det ble mørkt, at han skulle kjøre oss helt hjem til SUA og at han skulle stoppe i Mikumi (veien går gjennom nasjonalparken der vi var på safari), så vi kunne ta bilder av alle dyrene. Ingen avdisselovnadene viste seg å stemme. Da mørket begynte å komme sigende og vi fortsatt var et par timer unna Morogoro, bestemte vi oss for å være fornuftige piker, og hoppe av i Mikumi by, for å tilbringe natten der,og heller ta første buss neste morgen. Det var to utslitte men lykkelige jenter som etter hvert satt på Genesis gjestehus og spiste chapati, og roet nervene med en øl. Der var vi så heldige å møte et norsk par som hadde vært på Safari, og som tilfeldigvis hadde privatsjåfør tilbake til Dar neste morgen. Vi fikk derfor en flott start på uka, der vi mandags morgen kjørte gjennom Mikumi, og fikk se elefanter, giragger, bøfler, impala, vortesvin, bavianer, og sikkert mye mer.

Masse klemmer fra Siv Berit på flyet retning Norge, og Kathrine på hospits for kristne piker i Dar!!

Litt studenter igjen…

I går hadde vi vår siste dag som studenter i Tanzania, og må si at den følelsen er ganske god… Er veldig klar for en uke med ferie nå=) De siste ukenes arbeid har bestått av labarbeid som har gitt så som så resultater, en haug av spektroskopetriske målinger av vitamin C uten en skikkelig standardkurve, og petriskåler med vekst før poding av prøver… Labarbeidet her er som dere skjønner en smule utfordrende, bra vi skal gjøre noen undersøkelser i Norge også… De to siste dagene har vi hatt sensoriske undersøkelser, og når vi bare fant noen lokale som kunne litt engelsk tror vi resultatene fra dette ble ganske bra=)

Ellers har vi blitt “fugleeksperter”. Vi sto opp grytidlig på tirsdag for å dra på fuglekikking, og etter tre timer på tur kunne hele 54 arter krysses av på lista=) På lekseprøven senere på dagen huska vi iallefall noen av dem, og ivrige nordmenn ser nå mer opp i trærne enn ned på bakken.

På onsdag var det også grytidlig opp, denne gangen for å dra til Dark City og overaske bursdagsbarnet Synne med nesten nybakte kanelboller, kakao og kaffe=) Tror både bursdagsbarnet og gjestene var fornøyde med dagens frokost. Resten av dagen var studiedag ved bassengkanten, og besøk på gården til professor Bernadette. Her var det både kuer, supersøte kalver, høner, mangotrær og bananurter=) Moro å se hvordan en liten afrikansk “farm” er.  

Etter gårsdagens sensoriske undersøkelser inviterte vi Raymond, hjelperen vår, til lunsj, tomatsuppe med egg… Det var det mest norske vi kunne finne på i farten, og resultatet ble veldig bra=) Kvelden ble tradisjon tro tilbragt med en gjeng nordmenn på Dragonairs, denne gang med medbrakt oregano. Og pizzaen smakte brått litt mer… Turen gikk så videre til Dark City, der natten ble tilbragt på gårdsplassen sammen med to hoppende Masaier (etter hvert også en hoppende Kathrine).

Forrige helg gikk turen til Iringa, oppdateringer om denne turen kommer snart… Følg med videre…

I morgen går turen til Zanzibar, så for de som ønsker litt ferie er det bare å hive seg på første fly=)

Nye opplevelser

Det er plass til en sofa og to stoler bakpå en piki-piki…

Siv Berit har gjort sitt første kjøp ut av et bussvindu, en klokke til ca 20 kroner…

Bøffelburger er veldig godt…

Bananvin ikke er så veldig godt…

Det tilfeldigvis var 8 nordmenn samtidig på det lokale supermarkedet her om dagen…

Når man bestiller iskaffe på Oasis får man kaffepulver, varm melk, varmt vann, sukker og fire isbiter…

Karlsvogna er opp ned i Afrika…

Strømavbruddene har blitt faste igjen, strømmen er nå borte morgen eller kveld fem dager i uka…

Kathrine har bygd seg telt inne i teltet…

Kathrine synes det er veldig gøy å leke masai…

Vi synes det er litt mye å betale 20 kroner for en taxitur på nesten 20 minutter…

Daladala prisen har gått opp fra ca 1 krone, til ca 1 krone og 40 øre...

De har julestjernetre i Iringa…

Frukttørking med gjengen fra Mehayo!!

Vi har en stund ønsket å finne på mere moro med barna på Mehayo, og hva er vel da mer naturlig enn å ta de med til tørkene våre for å produsere tørket frukt de kan ta med hjem?

Etter å ha overbevist veilederen vår om at vi skulle ta ansvar for at alt gikk riktig for seg, og at alt ble ryddet og rengjort etter endt arbeid, fikk vi lov til å låne en av tørkene til tørkedag med Mehayo. For enkelhelts skyld reiste vi til ”Dark city” tirsdags kveld for å handle inn frukt og kutte den klar, så den kunne legges i tørkene neste morgen.  En hel skokk med svært knivkyndige unger skrelte frukt i et herlig kaos av armer, bein, skarpe kniver, ananassaft og brede smil. (Utrolig nok ble ingen skadet under arbeidet!) Onsdags morgen stilte Lina opp med tre stk motiverte barn og vi vandret gjennom den botaniske hagen. Alle hjalp til med å få frukten på brettene, noe gikk selvsagt i magen, men det er sånn det må være, var alle enige om. Lille Paulo fikk bade i vannslangen og på vei hjem var vi så heldige å få se kamelene som bor på SUA! Tror alle parter storkoste seg med en litt annerledes onsdag! (Spesielt Kathrine som fikk bære rundt på sin lille favoritt!!) Sender mange takk til Synne og Lina for lånet!

Fredag kom en ny gjeng på besøk, denne gangen for å samle inn de ferdige produktene. Igjen var det brede smil og en fantastisk innsats av de herlige ungene! Frukten ble brakt tilbake til Mehayo og alle barn og voksne fikk en liten smak av produktene.

For dere der hjemme kan vi opplyse om at smakebiter til dere allerede er produsert, så det er bre å smøre seg med tålmodighet.. alle skal fååå… alle skal fååå…

Klemmer i store mengder (helt sikkert også fra Mehayobarna)!!

Må også nevne at det er Lina som har tatt alle de fine bildene! Tusen takk!!

Små barn, store kniver...

 

Lykken er å suge på en mangostein!

 

Kjekt å få haik, når man har dratt på tur uten sko..

Noen følger ivrig med når Siv Berit viser hvordan frukten skal fordeles,

 mens andre kvalitetssikrer råvarene!

Paulo fikk bade i hagelsangen.. Herlig!!

 

Dromedarer er dagligdags kost på SUA!

De ferdige produktene samles inn av en ny gjeng.

Jackie var meget fornøyd med resultatet!

Masaier og bush meat!

Vi har lenge kastet lange blikk etter masaiene vi møter her i byen, og Synne og Lina som har egne Masaivakter utenfor huset sitt, har fortalt oss spennende historier om dette flotte stammefolket. Vi har derfor snakket om å besøke en masailandsby for å kikke litt nærmere på dem. Det arrangeres turer gjennom turoperatørene her i byen til masailandsbyer og markeder, men hvem trenger vel egentlig guide???

Morogoro er i utgangspunktet ikke et masiområde, men masaiene er et delvis nomadisk folkeslag, og har med årene trukket sørover fra de nordlige områdene rundt Serengeti der de opprinnelig stammer fra. (eller har holdt til de siste femhundre årene er vel mer korrekt…) Ole Tobias (fortsatt vår lokale norske venn…) fortalte oss at han og Svein Olav hadde passert et masimarked når de kjørte gjennom en by kaldt Dakawa en lørdag for noen uker siden, og at dette markedet fant sted annenhver lørdag.

Forrige lørdag bestemte vi oss for at tiden var inne! Dermed satt vi oss i en buss retning Dodoma, venta en drøy halvtime til bussen var full, og så bar det av sted. Da vi ankom Dakawa hoppa vi forventningsfullt av bussen og innså at det ikke var flere enn 10 masaier der.. altså ikke noe marked. Etter at vi (les Lina og Synne) hadde prøvd alle de 30 swahiliordene vi kunne, fikk vi tak i en fyr som snakka engelsk, og forklarte at vi skulle på markedet. 10 stykk ivrige afrikanere satte himmel og jord i bevegelse, og fikk oss på en dala i riktig retning.

Når vi etter noen km hoppet ut var det ingen tvil om at vi var på rett sted! Vakre, høyreiste masaier, i flagrende, fargerike kleder, så langt øyet kunne se!! Boder fulle av stoffer, hoppesko (ser ut som de badeskoene vi brukte når vi var små), gummibånd (brukes til å feste alt mulig på alt mulig), kniver, stokker, og annet som kan komme til nytte for en gjennomsnittlig masai. Egen avdeling for kjøp og salg av kyr og geiter, slakteavdeling for kyr og geiter, grillavdeling for storfe og geitekjøtt, spisehytter for å spise ris med grilla storfe og geitekjøtt….  

Det som føltes litt rart var at det ikke var masaiene som var attraksjonen, men heller oss fire msungoene som hadde rota oss ut i bushen! Alle kikka og pekte på oss, ungguttene snakka ivrig i vei på swahili, og var svært opptatt av alderen vår. Tror nok Siv Berit var den som sto høyest i kurs, mens vi andre allerede var for gamle for disse gutta. Som vanlig ble det ivrige forhandlinger om hvor mye vi kunne få om vi satt igjen Siv, men også denne gangen fikk hun bli med hjem. Ryktene sier at det må ti kuer til før en giftelysten masaigutt kan ha noen forhåpninger om å få snøret i bånn.. men vi mente vi burde fått litt mer for et slikt realt stykke som Siv tross alt er.. Tihi..  

Det tok ikke lang tid før en driftig masaidame dro oss med for å vise oss smykkene hun solgte, og vips var både Siv Berit og Kathrine kledd opp i tradisjonelle drakter, med alt som hører til (bortsett fra enorme hull i ørene og utslåtte fortenner). Når hun hadde lagt så mye innsats i bekledningen vår, følte vi at vi måtte gi henne noen kroner for å få lov til å ta bilder av mesterverket.. lettlurte turister!! J

Etter fotoshooten, fikk vi tak i en masaigutt som snakka engelsk, og forklarte at vi gjerne ville kjøpe litt lunsj. Plaststoler ble tryllet frem, kald øl kom opp av en kjølebag, og vips var vi på masaikafé! Etter lunsj gikk vi inn i knallharde forhandlinger for å presse ned prisene på noen lekre masaistoffer, og Kathrine kunne fornøyd konstatere at hun var den beste pruteren (les: den gjerrigste studenten).

Veien hjem besto av ikke mindre enn fem dalaer, siden vi måtte innom tørkene og hente noen grønnsaker vi hadde tørket tidligere den uka. Begynner virkelig å bli gode på det afrikanske transportsystemet!

Søndag var det badedag på Morogorohotell, før vi hadde forhandlet oss frem til en runde med bøffelburgere hos Ole Tobias. Vi stilte med alt tilbehøret, og han stilte med selvskutt bøffel.  Det hele ble en knallsuksess, og fruktpikene (altså vi) tryllet tilslutt frem en fantastisk (om vi må si det selv) dessert, bestående av sorbé, lagd av mango, ananas, banan og pasjonsfrukt! Fullkommen luksussøndag med andre ord!

Må også takke Lina for lånet av bildene!!

Hold dere fast folkens, for nå lover vi nytt innlegg om kun kort tid!!

Over og ut!                                                        

Lunsj ved bassenget

Grillsjefen med den veldig kule bilfelggrillen!

Bøffelburger!!!