De siste ukene del III

Mandag morgen sto jeg opp grytidlig, tok en daladala til byen, kjøpte en chapati-to-go, før jeg tok en ny daladala til porten ved SUA. Der møtte jeg banansnutebilleforsker og ornitolog Ole Tobias for en runde med fuglekikking i botanisk hage. Det fins ikke bedre morgenaktiviteter enn å vandre rundt i de vakre omgivelsene, med Ulugurufjellene som bakgrunn, mens man kikker på vakre, fargerike og eksotiske fugler. Det er utrolig morsomt å være på tur med folk som har så mye kunnskap om det man ser rundt seg. Tre timer raste av gårde, jeg tror jaggu vi fikk med oss en liten godbit av en Indigobird! Etter endt tur, fikk jeg sitte på med pikipikien til Ole opp til SUA for å hente noen resultater (er da tross alt student), før jeg raste tilbake til Mehayo.

Mandagen er den mest populære dagen blant barna på Mehayo, da er det nemlig badedag! Helt siden vi besøkte Mehayo første gang har vi hørt barna gå rundt å prate om kuogelea, som betyr svømming.. Nå var det endelig min tur til å være med! En svært oppspilt gjeng trippet rundt og ventet på transport, og da dala-David endelig svingte inn på gårdsplassen var det ingen som klarte å stå stille. Den ene etter den andre ble ropt opp og fikk lov til å hoppe inn i bilen. Jeg ble superglad da Synne sa ”karibu Kathrine”, og også jeg fikk lov til å sitte på! Badeseansen var et herlig sammensurium av badeglade unger som definitivt ikke kjente ordet vannskrekk, masaier, frivillige og mzunguer som storkoste seg med vannkrig, hopp, stup, dykking og lek i bassenget. I ettertid er det noe uklart om det var barna eller badeløven Kathrine som hadde det mest moro.

Mandagskvelden var det på tide med en liten avskjedsfest for de tyske jentene, og hva passet vel da bedre enn å hoppe rundt med masaiene? Det er for tiden to masaier som bytter på å sitte nattevakt på Mehayo og utenfor huset i Dark City. Til vår store begeistring hadde guttene funnet ut at det var mye morsommere å tilbringe natten i Dark City, og vi hadde derfor ofte to masaier på vakt, noe som betydde dobbelt så mye moro! Nattetimene ble slått i hjel med utkledning, hopping, kung fu, piersing med stoppenål, og kanskje litt ”to much konyagi” for enkelte av deltagerne. Tror i hvert fall at de tyske jentene var meget fornøyde med avslutningen.   

Så var tiden kommet for en svært intensiv vil-ikke-reise-hjem-og-må-få-med-meg-mest-mulig-før-jeg-drar-uke! Masai mamaene nede i byen ble besøkt, for å få en ekte masailenke rundt håndleddet, etterfulgt av dypdykk i Morogoros innerste bakgater for å finne ”smykkelåser”. (En veldig søt og særdeles rynkete gammel dame kom etter en stund etter meg, smilt lurt og sa hun viste hva jeg lette etter.. og tror dere ikke hun dro frem smykkelåser fra den lille pungen sin??) Kveldene gikk med til smykkeproduksjon på trappa, øl på trappa, musikk på trappa, dype samtaler på swahili-engelsk (også på trappa), konyagi på trappa, før vi sov litt.. på trappa.. Det med søvn ble i grunnen nedprioritert, da dette føltes som å kaste bort verdifull afrikatid.

PERLING PÅ MEHAYO

 

HVERDAGSLIV PÅ MEHAYO

Ellers hadde matviteren overoppsynet da alt for mange liter vaffelrøre ble produsert i anledning vaffel kveld (som endte med vafler dagen etter, grunnet utfordringer i melketilgangen). Fredagskvelden var satt av til siste kveld på Dragonaires, og Ole Tobias plukket oss opp i den fantastiske bilen sin! Stor stas! (jeg fikk sitte foran!!) Kvelden ble meget bra, og Synne var så heldig å bli spandert drink på av en Cowboy-Tanzanianer..eller vent litt.. her var det noe som gikk galt!! Haha.. litt internt, men vi fikk oss tidenes latterkule!!

Lørdag var det duket for avskjedsmiddag hos Ole Tobias (jada, vi inviterte oss selv igjen!). Nydelig impalabiff sto på menyen, og Synne diska opp med fantastiske poteter, mens jeg sto for hvitløkssmøret.. frykter Ole Tobias fortsatt jobber med det.. I taxien hjem begynte vi alle tre å bli svært sentimentale, og når den ene svisken etter den andre ljomet over stereoanlegget ble det en minneverdig tur hjem. Så bar det hjem til enda en liten fest med masaiene, denne gangen på en lokal bar, ekspedert av en (gal?) dame som var svært behjelpelig med både ølservering og bush-toilet. Natten ble tilbragt på trappa, og da masaiene sende oss i seng utpå morgenkvisten fikk jeg absolutt ikke sove, og brukte resten av natta på å pakke til hjemreisen.

Søndags morgen hadde søte Anna laget chapati til frokost!! Jippi!!! Vi rusla etter hvert bort på Mehayo der vi tok med favorittene (les lille-Paulo) på FK for å drikke en siste brus sammen masaiene.. Veldig trist for min del, og tårene satt løst. De stakars masaiene så litt bekymrede ut der jeg sto med tårene sildrene. Så var det ”hjelperen” vår Raymond sin tur til å overta. Han skulle følge meg til bussen, og måtte trå til med en skulder jeg kunne fortsette å gråte på. Da bussen omsider rullet ut av Morogoro kikket alle rart på den eneste mzungoen på bussen som satt der og snufset mens hun kastet et siste blikk på de vakre fjellene. Trøsten ble at dama ved siden av meg sovnet med hodet på skulderen min, og sov der hele veien til Dar es Salaam. Herlige, herlige Afrika!!

Anna lager fantastisk gode chapati til min siste frokost i Dark City!



Annas sønn fikk overta julegaven min.. :-)

Tusen takk for meg!! Det var en helt utrolig minnerik opplevelse, og kombinasjonen vakker og svært varierende natur, glade, varme, imøtekommende og fantastiske tanzanianere, hyggelige, interessante og inspirerende nordmenn, (spesielt to vernepleiestudenter, ei tynn og ei kastanjeblond) en gjeng herlige uforglemmelige unger, to helt spesielle masaier, en småeksentrisk og hjertevarm engelskmann, et fantastisk reisefølge og en deilig ferietur til Zanzibar, gjorde at mastergraden min (i hvert fall feltarbeidet) får en helt spesiell plass i hjertet mitt!

I’LL BE BACK!!

Nye Afrikaerfaringer:

·         Det er utrolig moro å kjøre piki piki!

·         Når Siv Berit hadde dratt kunne jeg kjøre piki piki hver dag!

·         Piki pikier har svært varme eksospotter…

·         Noen mener kanskje det kan bli ”to much piki piki” (ikke jeg..)

·         Det er litt stas med ett skikkelig afrika-arr!?!

To much pikipiki???



De siste ukene del II

Søndag 27. skulle jeg endelig få være med til ”Boot camp” (evt bahati camp eller bath camp). De to tyske jentene, en lokal fyr ved navn J, sønnen til J, en kompis av sønnen til J, Synne, Lina og jeg la i vei oppover fjellstiene. Etter en liten halvtime åpnet skogen seg, og ut rant krystallklart fjellvann over blankskurte svaberg, med jettegryter perfekte for avkjølende bad! Himmelen for badeglade og overopphetede mzunguer! Det var bare å hive av seg klærne og leke seg i det avkjølende vannet. Etter hvert kom det stadig flere lokale barn som ville være med på leken, og de showet og poserte for disse bleke turistene. Det føltes virkelig som vi hadde oppdaget en hemmelig perle, befriende tomt for andre turister.

Lunsjen serveres på palmeblad..

En liten regnskur.. og da må man for all del ikke bli våte!

Nye Afrikaerfaringer:

·         Det er ikke mindre morsomt å bade i elva, selv om man har passert 30!

·         Linas flipp-flopper flyter.. fort..(prøv å si det fort 10 ganger)

·         Våt leire er fortsatt glatt!

·         Masaikniver er skarpe..

·         Noen ganger sier det ”klikk” inne i Synnes hode.. og da må hun bade med klærne på..

De siste ukene, del I !

Ja, folkens.. da var det del I av siste blogginnlegg fra Morogoro!

Etter at Siv Berit dro, gikk internettabonnementet vårt ut, så derfor har jeg ikke fått blogget disse to ukene. I stedet har jeg prøvd å nyte hvert sekund av den siste tiden, noe jeg føler var relativt vellykket. Det er riktignok en stykk svært sliten og sentimental student som i skrivende stund sitter på flyet hjem. Tror nesten dette må bli et innlegg med flere kapitler, da det var to svært innholdsrike uker.

De første dagene ”alene” i Morogoro ble tilbrakt på forestry, der vi har bodd hele tiden. Må innrømme det var litt godt med eget rom, selv om Siv Berit og jeg har beholdt husfreden gjennom hele oppholdet. (Tror ikke det er mange jeg kunne bodd så tett på i så lang tid, uten å heve stemmen en eneste gang!) Dagene gikk med til litt skolearbeid, før jeg skulle flytte over til Dark City. (Jeg hadde nemlig en følelse av at det ville bli noe vanskelig å fokusere på skolearbeid på den siden av byen..)

Siden jeg utsatte hjemreisen, betydde det at jeg passerte de litt skumle 30 i Morogoro. Det viste seg å være ganske så ufarlig. Feiringen startet to minutter over 12 på natta, med bursdagssang på tysk, og whisky i glasset. Etter noen timers søvn var det kanelbollefrokost med gjengen på forestry, før jeg tok en pikipiki til New Acropole for å få en times massasje og drikke deilig kaffe og spise frukt med is. Tilbake på forestry pakket jeg sammen alle eiendelene mine, og bar tidenes tyngste ryggsekk gjennom campus. Jeg fikk om mulig enda flere rare blikk og tilrop enn vanlig! I Dark City ble jeg møtt av Synne og lille Paulo. Det var tross alt bursdagen min, så da mente Synne det var helt greit at jeg fikk klemme så mye jeg ville på den lille skjønningen! På kvelden ble jeg overrasket med tidenes bursdagskake. De tyske jentene som også bodde i Dark City, hadde laget en fantastisk chapatikake til meg. Denne besto av chapati som var lagt lagvis, med masse nutella og frisk banan og mango mellom hver chapati. Fantastisk god og utrolig koselig! Senere kom også et par kompiser og masaivaktene over, og det ble en utrolig koselig bursdagsfeiring!

Tusen takk Synne og Lina!

 

Som dere kanskje husker var vi på masaimarkedet i Dakawa for en måneds tid siden. Da var vi fire mzungoer, to med lettere amøbedysenteri?, en med lettere heteslag og en med frykt for å bli giftet bort, som var av gårde. For å oppleve masaimarkedet fra en litt annen side, hadde Synne og Lina overtalt Siasa (lille Masai) og Lamway (store Masai) til å følge oss på markedet.

 Lørdag dro vi av gårde, ei tysk jente, tre nordmenn, en lokal gutt og to masaier. Noen av deltagerne var lettere redusert etter ”to much konyagi” kvelden i forveien, men det er ingen unnskyldning når man skal på tur. Hele gjengen ramla ned bakerst i bussen og de to timene på veien raste av gårde. Vel fremme på markedet, var programmet tett! På handlelista sto blant annet masaikapper, masaikniver, masaiperler og masaimessingtråd til å lage masaiarmbånd av. Etter noen intense runder med kvalitetsvurdering og intens pruting var det endelig tid for mat! Store Masai fikk ansvaret for å velge ut det perfekte geitelåret, en oppgave han utførte helt utmerket. Låret ble plassert på en haug med blader, mens han elegant fjernet benet. De møre og saftige kjøttstykkene ble så dyppet i litt salt, før de gikk ned på høykant, mens vi alle satt med fornøyde smil om de fettete munnene våre. Fantastisk godt!

Knivshopping..

Metervis med perler!

Hva sier du Synne.. har du trua??

Ericky er klar for kjøttfest!

Lamway har traktert geitelår før!

Fine jenter i dalaen hjem til Morogoro!!

Afrikaerfaringer:

·         Det er ikke så skummelt å fylle 30 i en annen verdensdel, for da gjelds det ikke!!

·         Chapatikake er mye bedre enn bløtkake!

·          Masaier tar av seg masaiklærne og tar på seg ”vestlige” klær, når de skal på markedet med mzunguer.

·         Det er en kunst å velge ut det beste geitelåret.

En stykk hjemvendt student…

Planen var å være i Tanzania i litt over to måneder, og det er jo ikke dårlig at i alle fall en av oss klarte å holde den fristen… Kathrine hadde ikke fått nok av den afrikanske tilværelsen og valgte å bli i to uker til, mens Siv Berit synes det var veldig godt å vende nesa hjemover mot gamlelandet=)

Etter en fantastisk uke på Zanzibar gikk turen tilbake til Morogoro. Vi ble her innlosjert på et nytt rom på Forestry, og etter en siste middag på SUASA krøp to trøtte turister i seng (det er slitsomt med 11 timer med minibuss, ferje, buss, taxi og venting etter fullmoonparty og ca. to timer søvn…). Mandag formiddag ble brukt til pakking av bagasje, og utsortering av tøy som ikke trengte å være med hjem. Turen gikk så til byen for siste shopping av afrika-suvenirer og videre til Mehayo det tøyet ble levert. Det ble som vanlig tatt mange bilder der, og alle barna synes det var superstas å få prøve solbriller…

Ny klokke=)

Nye sandaler=)

Siv Berits siste kveld i Morogoro ble tilbragt med norsk aften hos Ole Tobias der mer Bush meat med norsk vri sto på menyen, denne gangen var det viltgryte med bøffelkjøtt allà Kathrine med hjemmelagd potetmos. Veldig koselig kveld med alle de gode (norske) vennene vi fikk i Mororgoro.

På tirsdag fant Siv ut at hun ikke kunne sove bort den siste morgenen, og sto derfor opp for å bake rundstykker til hele Foresty-gjengen, må si hun er ganske så snill=) Etter en god frokost gikk vi ned på skolen for å pakke den tørkede frukten for å ta med en del av den hjem… Og smarte afrikanere har funnet ut at en stykk hjemvendende student godt kan ta med litt ekstra frukt, denne var frisk (les tung) og til en afrikansk doktorgradstipendiat som jobber i Norge. Etter to måneder i Afrika har Siv ganske mye bagasje (les afrika-suvenirer, stoffer, Zanzibarkjoler og liknende, det meste av tøyet er på Mehayo), pluss ganske mye tørket frukt som skulle være med til prøvetaking i Norge… Og brått tre bagger, men dette kan fint løses ved å kjøpe en stor blårutete “plastpose” som to av baggene kan legges i, ikke noe problem…

Turen gikk så til Dar-es-Salaam, der vi fikk innlosjert Kathrines bagasje på et “hotel”, fikk kvittet oss med sjåføren og gikk ut for å utforske byen. Vi hadde også med Raymond, hjelperen vår på denne turen… Etter å ha gått litt rundt fant vi ut at denne byen ikke var like sjarmerende som Morogoro, og at det var helt umulig å finne et sted de solgte is… Etter mye leting og litt fruktsmaking, fant vi til slutt en restaurant der vi fikk kjølt oss ned med milkshake, og fikk oss også litt middag etterhvert.

Kvelden gikk fort, og snart var det på tide å dra til flyplassen. Vi fant tilbake sjåføren, Siv matte si hade til Kathrine, og satt seg i bilen på vei til flyplassen… Her fikk hun til slutt sjekket inn etter litt styr med bagasjen. Det var selvfølgelig overvekt og da måtte man betale… Men de tar jo ikke kort, og når Siv tilslutt hadde fått penger, så ville ikke mannen ha penger lenger… Det skal ikke være litt. Men hun fikk i alle fall biletten sin, og en lovnad om at bagasjen skulle komme til Norge. 

En stykk sliten turist kunne tilslutt sette seg i avgangshallen og slappe av, titte en siste gang på alle afrika-suvenirene, surre litt rundt i taxfreen og slappe av litt mer. Og rundt halv 2, bare ca. tre kvarter forsinket lettet Siv fra afrikansk jord. Det ble noen timers søvn på flyet før Siv fant ut at klokka var 6 afrikansk tid, og det betyr at det er morgen, og helt umulig å sove mer… Flyet kom tilslutt til Amsterdam, der det ble noen timer til men taxfree-surring og avslapping, før ombordstigning i neste fly retning Gardemoen=) Her serverte de grovt brød til frokost=)

Siv, 25 kg frukt og 25 kg bagasje (den kom seg til Norge akkurat som jeg var lovet) kom seg tilslutt ut i ankomsthallen på Gardemoen der hun møtte en ventende mor og far. Veldig koselig å bli hentet. Etter et lite stopp på Ås der frukten ble lastet av, gikk turen hjem til fredrikstad der mer grovbrød med brunost og leverpostei ventet=)

Hjemme igjen=)

Nye inntrykk

·         Det er kaldt i Norge…

·         Man må ha på seg jakke, og gjerne lue, skjerf og votter når man går ut…

·         De kjører på feil side av veien i Norge…

·         Man blir ganske fort vandt med å kjøre på feil side av veien…

·         Grovt brød er veldig godt…

·         Det er koselig å treffe venner og familie igjen…

·         Etter ca 7 timer søvn på to netter, hvorav en er tilbragt på fly, snakker Siv Berit konstant resten av dagen…

·         De selger spisemoden Mango i Norge, men den er ikke helt likegod som den på markedet i Morogoro…

·         Det er litt uvandt å skulle være effektiv student…

ZANZIBAR

Etter at vi hadde avsluttet alle våre forsøk, og tørket all frukten og grønnsakene vi trengte, var tiden kommet for en etterlengtet ferie. Hva er vel da bedre, enn rett og slett reise til paradis?? I utgangspunktet tenkte vi bare å tilbringe noen få dager på Zanzibar, men ettersom vi snakket med andre som hadde vært der innså vi at vi trengte minst en uke.  Forrige søndag fikk vi haik med veilederen vår til Dar, kjempet oss om bord på en ferge, og satte kursen utover det Indiske hav. Vi hadde planer om å tilbringe noen dager i Stone Town, før Synne og Lina kom etter på onsdagen, og vi alle skulle tilbringe noen late dager på stranda ved Kendwa Rocks.

På vei over til Stone Town ringte vi og bestilte rom på et guest house, og da vi ankom kaia hoppet vi inn i en taxi og ba sjåføren kjøre oss dit. Da kunne sjåføren opplyse om at dette gjestehuset var stengt for sesongen.  Da jeg nevnte at jeg akkurat hadde bestilt et rom der, prøvde han seg i stedet med at det var et veldig dårlig hotell.. Dette er litt typisk Afrika. Man vet aldri om folk prøver å lure deg, eller er ute etter noe mer, eller rett og slett bare er hyggelige.  Uansett tok vi inn på Flamingo Guest House og bodde der i tre dager, og var i grunn fornøyd med det.  

Utsikten fra takterassen på Flamingo

Etter innsjekk bar det ut i Stone Towns gater. Hele byen er et herlig kaos av trange gater og smug på kryss og tvers, og arkitekturen er en miks av enkle arabiske fasader, med vakre tredører og indiske fasader med rikt utsmykkede balkonger.  Vi hadde en regel om at det ikke var lov til å snu, for det betydde at vi hadde gått oss vill, derfor ble det mange lange og alternative veier, før vi kom dit vi hadde planlagt, men vi rota oss aldri bort! Dagene gikk med til shopping og spising, og etter å ha bodd i innlandet i to måneder var det utrolig godt å boltre seg i deilig sjømat.  På kveldstid er det et matmarked i en park nede ved sjøen, der en kan småspise diverse grillet sjømat og avslutte med fantastisk zanzibarpizza med nutella og banan.  De har også helt fantastisk god spiced chai der ute, og en ny favoritt er spiced kaffe, eller enda bedre; spiced iskaffe!! Ahh.. mekka for matvitere som kan smake på alt, og kalle det feltarbeid!  

Øl og is på Mercurys

Ettermiddagsliv i Stone Town

Grilla sjømat

Zanzibarpizza med sjokolade og banan!

Vi har også lengtet etter å bade i sjøen siden vi kom til Afrika. Vi er begge oppvokst ved sjøen, og når temperaturen passerer 25 grader er vi begge enige om at bading egentlig er det eneste rette. Når vi har sittet i 30 pluss i Morogoro og svetta, har vi stadig drømt om et avkjølende dypp i havet. Mandagen ble vi derfor med på en tur til Prison Island, der vi kikka på kjempeskilpadder, bada og snorkla. Tirsdag var det spice tour som sto på programmet. Skikkelig turisttur, med 18 stk som labba etter en guide og fikk se diverse frukt og krydderplanter, før vi avslutta dagen med et besøk i ”slave caves” og mere strandliv. Onsdagen var det siste desperate shoppingrunden og et svært raskt museumsbesøk, før vi møtte Synne og Lina, og slang oss i en taxi nordover.

På vei til Prison Island

Prison Island

Endelig sand mellom tærne!

Joda, du kan godt ta med bilen til Zanzibar... men husk spade!

Disse damene hadde aldri tatt bilde sammen noen hvite før, så de kom og spurte om vi kunne ta bilde sammen... vi burde egentlig tatt oss godt betalt akkurat som de lokale gjør!

Spice tur, med rambutan, nellikspiker og muskat!

Gutta spiller fotball i solnedgangen på stranda i Stone Town

Kendwa Rocks!

Stown Town var en utrolig sjarmerende by, vi egentlig ikke ble helt ferdige med, så i bilen nordover satt Siv i baksetet og surmula over at vi ikke hadde blitt der en dag til.. da vi ankom stranda på Kendwa, fikk pipa en annen låt!! Det som møtte oss var den hviteste sanden, det klareste vannet og (kanskje) den vakreste solnedgangen vi noen gang hadde sett! Vi gikk alle rundt og gliste resten av kvelden (og egentlig resten av oppholdet). Vi kastet sekkene våre inn i hver vår banda (hytte med stråtak), før vi pilte ned på stranden og badet i solnedgangen.

Siv Berit fant ut at hun kunne leve med disse betingelsene noen dager..

Torsdag var det grytidlig opp (hvertfall for noen av oss) for å nyte en rolig time på stranden før alle de andre turistene kom strømmende. Etter frokosten var det strandliv som sto for tur. Synne er dreven i gamet, og Siv Berit var heller ikke så verst. Kathrine bada 5 ganger før kl 12, og begynte deretter å bli en smule rastløs. Lina tok ansvar og sjekket hvilke muligheter som fantes for msungoer på strandferie. Brått var tre dager på stranden fylt opp med aktiviteter! Torsdag kveld bestilte vi snorkling og solnedgangsseilas med en dhow (lokal treseilbåt). Vi stilte spente opp på stranden, fikk utdelt svømmeføtter og dykkemaske, og pakket ned kald øl i veskene våre. Og der sto vi på stranda.. mens sola stadig ble lavere og lavere.. og båtmotoren ikke ville starte.. men om man i stedet for seiltur er nødt til å tilbringe kvelden i en strandseng med kald øl og gode venner, gjør det i grunnen ikke så mye!

Dhowen var svært klatrevennlig, og en kunne klatre opp på:

Soldekket

Opp i masta

ogi tauverket..

Denne pleide å besøke kapteinen vår

Synne kler solnedgang svært godt!

Fredagen raste av gårde med innføringskurs i dykking på formiddagen, og seiltur og snorkling på kvelden. Fredag skulle vi endelig komme oss skikkelig på dypt vann. Vi er begge veldig glade i å bade og snorkle, og har lenge hatt en liten drøm om å dykke på ordentlig. Lina har dykkelappen fra Norge, men hadde aldri dykket i tropiske farvann. Valget om dykketur var derfor svært enkelt! Turen gikk til Mnemba, en undervannsnasjonalpark på vestsiden av Zanzibar. Båen ble fylt opp av bakfulle backpacere, og tre spente ikke-bakfulle nordmenn (Synne ble igjen på Kendwa, siden hun og kjæresten skal tilbake og dykke om en måned..). Mnemba åpenbarte seg med enda hvitere sand enn på Kendwa, og vannet var krystallklart. Som en ekstra bonus, så vi en flokk med delfiner som fisket og lekte seg et lite stykke unna båten. Så var det vår tur til å leke oss. Vi ble kledd på og dytta over bord. De to ferskingene hadde litt problemer med å komme seg ned, men med litt ekstra bly i lommene bar det ned i dypet. Det var utrolig flott å kunne sveve (selv om det for erfarne dykkere sikkert fortonte seg mer som intens baksing) rundt blant vakre koraller og fisker i alle farger og fasonger. Vi klarte alle å puste rolig nok til at ikke luften ble brukt opp før dykket var ferdig, og alle var særdeles blide og fornøyde etterpå! Etter en rask lunsj, bar det ut i vannet igjen, denne gangen for å snorkle. Det var også veldig moro etter at vi hadde dykket, for trykket i ørene (i det minste Kathrines) var mye lettere å utligne og dermed kunne man svømme dypere for å hilse på alle de morsomme skapningene der nede.

Etter endt dykketur, bar det tilbake til Kendwa der ”fullmånefest” sto på programmet. Månen skinte som den skulle, spretne, akrobatiske afrikanere holdt show, og Siv Berit måtte opp på scenen, for først å holde brennende kullbiter, før hun til slutt skulle prøve å slukke de med munnen.. gjett om det var ei som hadde mye adrenalin da hun endelig slapp ned fra scenen igjen! Festen fortsatte, med svett-svett dansing, og avkjølende nattbad. Siden vi skulle reise hjem neste morgen, så vi ingen grunn til å sove bort de siste timene, så en og en halv times søvn fikk være nok.. skulle jo tross alt sitte stille hele neste dag!

Det var litt vemodig å forlate paradis, men også veldig godt å komme hjem til Morogoro! Men vi må vel kunne si at Zanzibar absolutt kan anbefales!!

Så hvaharvilært siden sist?

      ·         Det er ganske vanskelig å skriveblogginlegg når man sitter baki en bil, og sjåføren ligger i 70 på sinnsykt humpete og oversvømte veier..

• Morogoromasaier er snillere enn Zanzibarmasaier
• Rastafarier er også snillere enn Zanzibarmasaier
•      Friterte sirisser smaker baconsvor!

·          Morogoro er MYE bedre enn Dar 

• Kathrine skriver alt for lange blogginnlegg...

Morgenstund på stranda