Dr. Lundbergstone and Miss Strømsleys reisebrev: ZANZIBAR

Etter at vi hadde avsluttet alle våre forsøk, og tørket all frukten og grønnsakene vi trengte, var tiden kommet for en etterlengtet ferie. Hva er vel da bedre, enn rett og slett reise til paradis?? I utgangspunktet tenkte vi bare å tilbringe noen få dager på Zanzibar, men ettersom vi snakket med andre som hadde vært der innså vi at vi trengte minst en uke. Forrige søndag fikk vi haik med veilederen vår til Dar, kjempet oss om bord på en ferge, og satte kursen utover det Indiske hav. Vi hadde planer om å tilbringe noen dager i Stone Town, før Synne og Lina kom etter på onsdagen, og vi alle skulle tilbringe noen late dager på stranda ved Kendwa Rocks.

På vei over til Stone Town ringte vi og bestilte rom på et guest house, og da vi ankom kaia hoppet vi inn i en taxi og ba sjåføren kjøre oss dit. Da kunne sjåføren opplyse om at dette gjestehuset var stengt for sesongen. Da jeg nevnte at jeg akkurat hadde bestilt et rom der, prøvde han seg i stedet med at det var et veldig dårlig hotell.. Dette er litt typisk Afrika. Man vet aldri om folk prøver å lure deg, eller er ute etter noe mer, eller rett og slett bare er hyggelige. Uansett tok vi inn på Flamingo Guest House og bodde der i tre dager, og var i grunn fornøyd med det.

Utsikten fra takterassen på Flamingo

Etter innsjekk bar det ut i Stone Towns gater. Hele byen er et herlig kaos av trange gater og smug på kryss og tvers, og arkitekturen er en miks av enkle arabiske fasader, med vakre tredører og indiske fasader med rikt utsmykkede balkonger. Vi hadde en regel om at det ikke var lov til å snu, for det betydde at vi hadde gått oss vill, derfor ble det mange lange og alternative veier, før vi kom dit vi hadde planlagt, men vi rota oss aldri bort! Dagene gikk med til shopping og spising, og etter å ha bodd i innlandet i to måneder var det utrolig godt å boltre seg i deilig sjømat. På kveldstid er det et matmarked i en park nede ved sjøen, der en kan småspise diverse grillet sjømat og avslutte med fantastisk zanzibarpizza med nutella og banan. De har også helt fantastisk god spiced chai der ute, og en ny favoritt er spiced kaffe, eller enda bedre; spiced iskaffe!! Ahh.. mekka for matvitere som kan smake på alt, og kalle det feltarbeid!

Øl og is på Mercurys

Ettermiddagsliv i Stone Town

Grilla sjømat

Zanzibarpizza med sjokolade og banan!

Vi har også lengtet etter å bade i sjøen siden vi kom til Afrika. Vi er begge oppvokst ved sjøen, og når temperaturen passerer 25 grader er vi begge enige om at bading egentlig er det eneste rette. Når vi har sittet i 30 pluss i Morogoro og svetta, har vi stadig drømt om et avkjølende dypp i havet. Mandagen ble vi derfor med på en tur til Prison Island, der vi kikka på kjempeskilpadder, bada og snorkla. Tirsdag var det spice tour som sto på programmet. Skikkelig turisttur, med 18 stk som labba etter en guide og fikk se diverse frukt og krydderplanter, før vi avslutta dagen med et besøk i ”slave caves” og mere strandliv. Onsdagen var det siste desperate shoppingrunden og et svært raskt museumsbesøk, før vi møtte Synne og Lina, og slang oss i en taxi nordover.

På vei til Prison Island

Prison Island

Endelig sand mellom tærne!

Joda, du kan godt ta med bilen til Zanzibar... men husk spade!

Disse damene hadde aldri tatt bilde sammen noen hvite før, så de kom og spurte om vi kunne ta bilde sammen... vi burde egentlig tatt oss godt betalt akkurat som de lokale gjør!

Spice tur, med rambutan, nellikspiker og muskat!

Gutta spiller fotball i solnedgangen på stranda i Stone Town

Kendwa Rocks!

Stown Town var en utrolig sjarmerende by, vi egentlig ikke ble helt ferdige med, så i bilen nordover satt Siv i baksetet og surmula over at vi ikke hadde blitt der en dag til.. da vi ankom stranda på Kendwa, fikk pipa en annen låt!! Det som møtte oss var den hviteste sanden, det klareste vannet og (kanskje) den vakreste solnedgangen vi noen gang hadde sett! Vi gikk alle rundt og gliste resten av kvelden (og egentlig resten av oppholdet). Vi kastet sekkene våre inn i hver vår banda (hytte med stråtak), før vi pilte ned på stranden og badet i solnedgangen.

Siv Berit fant ut at hun kunne leve med disse betingelsene noen dager..

Torsdag var det grytidlig opp (hvertfall for noen av oss) for å nyte en rolig time på stranden før alle de andre turistene kom strømmende. Etter frokosten var det strandliv som sto for tur. Synne er dreven i gamet, og Siv Berit var heller ikke så verst. Kathrine bada 5 ganger før kl 12, og begynte deretter å bli en smule rastløs. Lina tok ansvar og sjekket hvilke muligheter som fantes for msungoer på strandferie. Brått var tre dager på stranden fylt opp med aktiviteter! Torsdag kveld bestilte vi snorkling og solnedgangsseilas med en dhow (lokal treseilbåt). Vi stilte spente opp på stranden, fikk utdelt svømmeføtter og dykkemaske, og pakket ned kald øl i veskene våre. Og der sto vi på stranda.. mens sola stadig ble lavere og lavere.. og båtmotoren ikke ville starte.. men om man i stedet for seiltur er nødt til å tilbringe kvelden i en strandseng med kald øl og gode venner, gjør det i grunnen ikke så mye!

Dhowen var svært klatrevennlig, og en kunne klatre opp på:

Soldekket

Opp i masta

ogi tauverket..

Denne pleide å besøke kapteinen vår

Synne kler solnedgang svært godt!

Fredagen raste av gårde med innføringskurs i dykking på formiddagen, og seiltur og snorkling på kvelden. Fredag skulle vi endelig komme oss skikkelig på dypt vann. Vi er begge veldig glade i å bade og snorkle, og har lenge hatt en liten drøm om å dykke på ordentlig. Lina har dykkelappen fra Norge, men hadde aldri dykket i tropiske farvann. Valget om dykketur var derfor svært enkelt! Turen gikk til Mnemba, en undervannsnasjonalpark på vestsiden av Zanzibar. Båen ble fylt opp av bakfulle backpacere, og tre spente ikke-bakfulle nordmenn (Synne ble igjen på Kendwa, siden hun og kjæresten skal tilbake og dykke om en måned..). Mnemba åpenbarte seg med enda hvitere sand enn på Kendwa, og vannet var krystallklart. Som en ekstra bonus, så vi en flokk med delfiner som fisket og lekte seg et lite stykke unna båten. Så var det vår tur til å leke oss. Vi ble kledd på og dytta over bord. De to ferskingene hadde litt problemer med å komme seg ned, men med litt ekstra bly i lommene bar det ned i dypet. Det var utrolig flott å kunne sveve (selv om det for erfarne dykkere sikkert fortonte seg mer som intens baksing) rundt blant vakre koraller og fisker i alle farger og fasonger. Vi klarte alle å puste rolig nok til at ikke luften ble brukt opp før dykket var ferdig, og alle var særdeles blide og fornøyde etterpå! Etter en rask lunsj, bar det ut i vannet igjen, denne gangen for å snorkle. Det var også veldig moro etter at vi hadde dykket, for trykket i ørene (i det minste Kathrines) var mye lettere å utligne og dermed kunne man svømme dypere for å hilse på alle de morsomme skapningene der nede.

Etter endt dykketur, bar det tilbake til Kendwa der ”fullmånefest” sto på programmet. Månen skinte som den skulle, spretne, akrobatiske afrikanere holdt show, og Siv Berit måtte opp på scenen, for først å holde brennende kullbiter, før hun til slutt skulle prøve å slukke de med munnen.. gjett om det var ei som hadde mye adrenalin da hun endelig slapp ned fra scenen igjen! Festen fortsatte, med svett-svett dansing, og avkjølende nattbad. Siden vi skulle reise hjem neste morgen, så vi ingen grunn til å sove bort de siste timene, så en og en halv times søvn fikk være nok.. skulle jo tross alt sitte stille hele neste dag!

Det var litt vemodig å forlate paradis, men også veldig godt å komme hjem til Morogoro! Men vi må vel kunne si at Zanzibar absolutt kan anbefales!!

Så hvaharvilært siden sist?

· Det er ganske vanskelig å skriveblogginlegg når man sitter baki en bil, og sjåføren ligger i 70 på sinnsykt humpete og oversvømte veier..