SAFARI!!

Hei alle sammen! Regner ikke med dere har tid til å lese bloggen vår, nå som det er ski VM, men vi legger ut en oppdatering likevel.

Som dere kanskje har fått med dere ble forrige helg tilbrakt i Mikumi nasjonalpark. Mikumi ligger ca 7 mil sørvest for Morogoro der vi bor. Synne og Lina som jobber på Mehayo, hadde etter omstendig smøring fått overtalt Svein Olav til å ta med Mehayo bilen og oss fire jentene ut i villmarken. Etter noen små tekniske problemer (les: strømbrudd når en stor kjele impalalapskaus og deilige kanelboller skulle produseres, med det resultat at det aldri ble noen kanelsnurrer med på tur..) reiste vi av gårde i fire tiden lørdag. Motorveien mellom Morogoro og Iringa passerer gjennom parken, så allerede i det vi passerte porten som indikerer grensen til nasjonalparken ble vi tatt i mot av bavianer. Videre så vi impala, giraffer, zebra, elefanter og vortesvin langs veien.

Vel inne i parken fikk vi virkelig en liten smakebit av den afrikanske savannen. Vakkert landskap, enorme bøfler, flere av dyrene nevnt tidligere, og sist men ikke minst fem løver ble passert på vei mot campen. Gode nordmenn som vi er, måtte vi jo selvsagt sove i telt når vi først var på tur! Vi viste at det var løver i parken, men det å faktisk se de enorme kattene ligge under et tre og slumre, satt absolutt en ekstra spiss på teltlivet. Heldigvis så de veeeldig mette ut der de lå. Vel fremme i campen, åpnet vi nølende bildøren og kikka oss veldig godt over alle skuldre der vi tusla rundt. Teltet kom opp, ved ble sanket og Svein Olav som i tillegg til vernepleier er naturforvalter, fikk jaggu fyr på bålet. De tynne, søte, dyktige og usedvanlig sjarmerende Mehayojentene, fant frem impalagryta, og tryllet frem tidenes lapskaus! Tror nok vi alle var svært fornøyde med tilværelsen der vi satt under babatreet og sugde inn den afrikanske natten.





Så kom regnet… og når det regner i Afrika.. da regner det! Vi rømte bålplassen og satt oss inn under taket på et lite leskur. Der satt vi med avslåtte hodelykter og kikka på lynet som i et sekund av gangen, lyste opp omgivelsene. Da regnet etter hvert løya (etter at det hadde kommet ca 30 mm på tre kvarter..) så vi at vi hadde fått et koselig lite basseng foran teltet, og badeglade som vi er, var alle en tur uti og plumpa før leggetid. Heldigvis er ikke katter så veldig glade i vann, så en liten vollgrav rundt teltet var i grunnen ganske greit. Svein Olav beroliget oss også med at løver ikke spiser mennesker så lenge de er inne teltet.. godt å vite i grunn..  

Det ble en natt med for noen, litt lite søvn.. Kathrine kunne godt tenkt seg et snublebluss rundt teltet, der hun satt og stirret ut i mørket, mens hun hørte elefantene blåse i snablene ikke langt unna. Siv Berit derimot, sørget for å få sin nødvendige skjønnhetssøvn, og måtte vekkes for å høre elefantene andre gang de hadde konsert for oss. Når sola endelig sto opp, var det en småtrøtt men forventningsfull gjeng som krøp ut av teltet. (vet ikke om skorpionen som krøp ut sammen med oss var like forventningsfull da..)

Etter en utsøkt frokost, (uten kaffe, fordi det å redde fyrstikkene ikke ble prioritert når regnet kom styrtende kvelden før) satte vi oss i bilen og var veldig klare for safari. Rett bortenfor teltplassen møtte vi en stor flokk med impala, samt en liten gnu-familie. Utrolig vakre dyr. Etter ivrig fotografering satte vi kursen videre, men kom oss slett ikke så langt, før vi sto bom fast i et gjørmehull som var hakket dypere og sleipere enn vi hadde trodd.. Giraffene strakte hals og lurte fælt på hvorfor disse fire bleke jentene plasket rundt i sølen for. Heldigvis for Svein Olav, er vi alle fire ekstremt sterke og veltrente, så etter noen minutters innsats, var bilen oppe av gjørmen, ingen spist av løver og ny kurs ble satt.

Teltplassen under babatreet

Turen gjennom parken bød på den ene flotte naturopplevelsen etter den andre. Det var selvsagt stor stas med alle de vakre og eksotiske dyrene som poserte langs veien, mens den storslåtte naturen var en god nummer to. Utpå dagen spiste vi lunsj på Fox Lodge, som lå på en høyde i parken, med utsikt 360 grader over savannen og skogen. Der drakk vi selvfølgelig safariøl og nøt en fantastisk lunsj, mens vi slappet av i dype chesterfield sofaer. En herlig avslutning på en opplevelsesrikhelg!

Kan legge til at den engelske dama som drev Fox, kom og slo av en prat.. hun kunne fortelle at det er en stor hannløve som har sitt territorie rundt teltcampen der vi lå, og han har vist for vane og ligge i buskene mellom teltplassen og utedoen og skremme campere.. før han sirkler rundt teltet på natten, helt til folk rømmer ut i bilen og forlot tomta hans.. sånt er greit å vite ETTER at man har sovet der!

Kos dere med bildene, så kommer det snart et nytt innlegg!!

Løveklemmer fra Morogoro!



Impala



Elefantfamilie på søndagstur

Fox Lodge

Hva drikker man når man er på safari??? Safariøl så klart!!

Lina og Synne nyter livet!

Studenter... eller turister...

Hei og hopp!!!

Vi vet det er en stund siden forrige innlegg nå, men det er fordi travle studenter (turister) er travelt opptatt hver kveld, og ikke har tid til å blogge…

Forrige uke var vi vel kanskje ikke så veldig flittige studenter, men vi fikk i alle fall begynt på de kjemiske analysene våre, og vi har gjort noe den uka her. Ikke dårlig å bare bruke ca. 4 dager på to forholdsvis lette analyser. Men det skal nevnes at ikke alt er så lett uten strøm, og at når det begynner å regne når man er ute til lunsj, kan man ikke gå tilbake før det har sluttet å regne… (Og det kan jo ta noen timer…) Men tror vi er ca. i rute med analysene våre. Vi skulle også ha utført den siste tørkinga vår i går, men uten strøm ble veiing og blansjering utsatt, men i dag var studentene tidlig oppe, og gulrøtter, løk og tomater er nå plassert i tørka=)

Nå over til morsomme ting, vi har endelig vært litt turister=) Det startet på onsdag da det var helligdag her, og vi ikke kunne gjøre noe fornuftig på skolen. Turen gikk da til et hotel i byen der de har massasje. Det var sykt godt, og det var nesten like godt å ligge i hengekøye i hagen der, titte på papegøyene i trærne og bare nyte varmen…

På fredag holdt vi tradisjonen ved like, og spiste pizza på dragonairs, ikke færre enn 13 nordmenn var samlet denne kvelden… På lørdag startet det store turisthøydepunktet så langt. Litt utpå ettermiddagen la 5 nordmenn ut på tur i en bil fullastet med telt, liggeunderlag, impalalapskaus, og myggmiddel, det var klart for safari. Turen gikk til Mikumi, en nasjonalpark som ligger ca. 1 times kjøring vest for Morogoro. Hovedveien vestover går gjennom denne parken, og det var på denne veien opplevelsene startet. Bavianene viste klart hvor porten til parken var, og satt så fint i veikanten og ventet på oss. Videre så vi giraffer, elefanter som krysset veien rett foran bilen og en og annen impala som hadde forvirret seg bort fra flokken sin. Så dro vi inn i selve parken. Vi betalte først et sted, der det jobbet ca. tre menn som hjalp hverandre med å fylle ut noen papirer, så satt vi oss i bilen, kjørte til bommen, gav papirene til en vakt som nettopp hadde sett at vi hadde fått papirene, vakten studerte papirene nøye, og slapp oss til slutt inn i parken. Sysselsetting er viktig=)

Kathrine har fått ansvar for å skrive om resten av Safarituren vår, men det er vist mye som skal ordnes der, så mer detaljer om turen kommer senere=)

På tirsdag fikk vi endelig smake kitimoto, svineretten vi har hørt så mye om. Kort fortalt er det svineribbe som er delt i små terninger, og kokt i sitt eget fett. Den kan også marineres med en tomatsaus. Dette ble i vårt tilfelle servert med ugali, en slags pudding av mais, hvete eller kasava (minner litt om semulepudding) og friterte bananer. Denne retten ble inntatt som take-away, hos Raymond, hjelperen vår. Vi fikk også vist han litt bilder fra Norge, og han ble veldig fasinert. Koselig å besøke han, og å se hvordan han bor=)

Onsdag var også fylt med opplevelser. Etter at strømmen forsvant, gav vi opp grønnsaksprosessering og gikk oss heller en tur på Campus. Brått var vi midt i fruktåkeren, med bananplanter (de er ikke palmer, men flerårige urter for dem som er interessert), citrusfrukttrær, og ymse annet. Og midt i alt dette fant vi en lokal nordmann. Ole Tobias er forsker på Banansnutebiller, en bille som lever av roten på bananplantene, og som kan skape store problemer. I håp om flere kanelboller viste Ole Tobias oss velvillig rund, gravde fram snutebiller, og fant nesten modne klementiner=)

På ettermiddagen gikk turen til Mehayo, her sto helgrillet Blåmann og hjemmelaget potetstappe på menyen. Guiden vår på Safarien, Svein Olav, en annen lokal nordmann som jobber på Mehayo skal snart hjem til Norge, og måtte derfor slakte geita si, og synes det var en god idé å dele denne med alle barna på Mehayo og oss=) Ettermiddagen gikk med til leking med barna, røring i en gryte med potetstappe av ca 30 kg poteter, “hodebunnsmassasje” av ivrige barnehender og klatring i lekestativet. Kathrine har forresten forelsket seg i en nydelig liten gutt hun har planer om å ta med seg hjem, så nå skal det bygges barnerom på Teisen!! Etter et supergodt måltid var det tid for musikk og dans. De kan virkelig spille trommer og svinge seg til rytmen=)

Nye inntrykk

Isen på New Acropol er ikke så god lenger…

Massasjen som varer i 1 time og koster ca 40 kroner er derimot veldig god…

4 stykk sterke norske jenter og en bil i søla er en grei kombinasjon…

At det pleier å være en løve på Camp 2 er greit å få vite etter at man har sovet der…

“Johnsons baby aloe vera & vitamin E jelly” fungerer superbra på litt lyserosa skuldre…

De faste strømavbruddstidene ikke er faste lenger…

Å kjøre piki-piki med lokale nordmenn nesten er litt gøy…

Kanelboller fungerer fortsatt som bestikkelser…

Det går ikke ann å bake kanelboller uten strøm…

De har ikke pizza eller Cheese Burger på Oasis på mandager…

Det er nesten verre å ikke ha vann enn å ikke ha strøm…

Det trengs 7 personer for å slå gresset…

De har faktisk motoriserte gressklippere her…

Vi har pasjonsfrukt i hagen…

Kitimoto er ganske godt…

Helgrillet geit er enda bedre…

Impala er best…

Det er alltid lurt å ha med en bok, en vet aldri når en må vente…

Det var alt for nå, flere safariopplevelser, og bilder kommer snart…

Store klemmer fra

Heisann=)

En liten stund siden forrige innlegg nå, så det er vel kanskje på tide med en liten oppdatering om livet i Afrika.

Vi har ikke vært like flittige studenter denne uken som forrige uke, men det er egentlig ikke vår skyld, det er været… Man er nemlig litt avhengig av fint vær når man jobber som soltørkere, det vil si sol og ikke for fuktig vær. De siste dagene har vi hatt kjempefuktig luft og vannet har fosset ned fra himmelen… Men vi har nå opplevd å putte bananer og tomater i en tunelltørke, mens det regner litt, og det tordner og lyner rundt oss.  Spennende!

Vi skjønner nå også hvorfor veiene her ser ut som de gjør, de har nemlig ikke så god drenering. På vei opp fra tørkene på lørdag etter att himmelens sluser hadde åpnet seg en liten stund, var det som å gå i en liten elv gjennom skogen, og Siv Berit måtte selvfølgelig prøve å bade i denne. Ikke helt å anbefale, en blir i alle fall mer brun enn ren og avkjølt.

Ellers har vi fått erfaring med at bilene her ikke alltid starter… På vei hjem fra middag på fredag tok vi en drosje hjem. Og etter å ha kjørt på noe som minner om onkels traktorveier, sluppet av en person og skulle ned igjen til der vi bor, ville ikke bilen mer… Men etter litt dytting av en bil som nesten ikke veide noen ting, fikk sjåføren start på bilen, vi fikk hoppet inn, og bilen trillet ned igjen til der vi bor=) Og tro ikke at en får avslag på prisen selv om en må være motor selv en periode…

Og vi har blitt svært gode på pruting på markedet. Etter å ha forlangt 1500 skilling for 6 “stygge, små” paprika, og vi sa at vi ville ha 2 store, fine for 500 skilling istedet, kom de til slutt løpende etter oss med 3 fine paprika som vi skulle få for 500. Veldig greit. Men egentlig er markedet bare et svært slitsomt sted. Alle løper etter oss og spør om vi skal ha det, og det og det… Umulig å bare kjøpe en ting om gangen, og står man ved en bod å skal kjøpe ananas kommer det tre andre personer og skal tilby deg akkurat det samme…

Og vi har selvfølgelig hatt litt mer frustrasjon over afrika-strømbrudd. Det er meninga vi skal ha strøm på søndager, og etter en tur til byen på søndag fant vi ut at vi skulle lage pizza til kvelds. Og akkurat når vi skulle putte den i ovnen, ble det helt stille og helt mørkt… Pizzaen ble da puttet i en nesten varm ovn, fikk kose deg der en stund, før den ble grillet på et gassbluss. Smarte jenter har i alle fall oppfinnsomheten i orden, pizzaen ble nesen stekt, og i alle fall veldig god.

Nye opplevelser:

1.   De har grovmel på det lokale supermarkedet, men det kan være fult av mark, men om man klager får man faktisk pengene tilbake… og litt til..

2.   Det er mulig å bli forkjølet i varmen, Siv Berit har klart det…

3.   Om man drar til det lokale svømmebassenget, kan man risikere å havne midt i en musikkvideoinnspilling… Og guttene synes det er helt kurant å danse som et boyband, med glinsende grå bukser og ferskenfargede skjorter i sateng.. lekkert!!

4.   Endelig klarte vi å holde oss våkne til etter kl 24, og kom oss på den sagnomsuste nattklubben “For stars”! Etter noen timer med klam dansing til grusom rap-musikk, og intens kurtise fra gutter som mener at så lenge du ikke er gift, kan du ansees som single, bestemte vi oss for at nok var nok, og fikk praiet en taxi hjem.

5.   Taxisjåfører kjører gjerne de falleferdige bilene sine på særdeles dårlige traktorveier og gjennom små elver, fremfor å kjøre den asfalterte hovedveien.. de sparer tross alt en kilometers kjøring, selv om det tar tre ganger så lang tid..   

6.   Kathrine var i det spandable hjørnet her en dag og inviterte Siv Berit på middag. Regningen kom på den nette sum av 20 kr for begge to, inkludert to brus!

7.   Siv Berit kunne ikke være no dårligere, og reiv dagen etter i lunsj for begge, denne gangen til den nette sum av 10 kr.  

8.   Grilla geit, smaker veldig godt! Det gjør forresten chipsimayajo og! (pommes frites med et par piskede egg helt over og stekt som en omelett)

9.   Iskaffen på Rickey’s ser fantastisk ut, men smaker vondt.

10. Iskaffen på Morogorohotell ser ikke like fantastisk ut, men smaker himmelsk. (det er dermed bevist at det ikke er utseendet det kommer an på)

11. Milkshaken på Oasis er i praksis dårlig oboy, pisket med en gaffel.

12. Morogoro er alltid utsolgt for sjokoladeis.

13. Kokt okrastuing, ser ut som grønt slim, og smaker ikke veldig godt.

Det var alt for denne gang, kos dere videre i kulden i Norge, så skal vi prøve å holde ut i regnet her...

Masse klemmer=)

2 stykk flittige studenter, 336 glasspetriskåler og ca 1000 mango…

Om vi ikke har vært veldig flittige studenter hele tiden her nede, har vi gjort opp for det med noen svært effektive dager nå. Både mandag og tirsdag var vi på labben til over klokka 6! Det har vært tid for litt mikrobiologisk testing av de ferdig tørkede produktene, og det tar litt tid… 28 ulike prøver skulle testes med ulike agarer og ulike fortynninger, og ikke tro at alt er like tilgjengelig som på labben i Norge. Der er vi vandt med at utstyret står klart og venter på oss, og det er stort sett nok av alt, og ikke minst det er ferdig steriliser og stort sett i plastikk. Her er det litt mer mangel på utstyr, plastikk er ikke oppfunnet og alt glassutstyret må steriliseres i en trykkoker på komfyren (for så vidt den samme som de også bruker til å bake brød i…)Etter litt venting på mandag og litt leting etter utstyr kunne endelig norsk effektivitet sette inn. Etter noen timers intens jobbing kom den ene teknikeren inn og så seg forundret rundt… Var vi ferdige alt??? Han trodde vi kom til å holde på hele natta. Etter en like effektiv dag på tirsdag står 336 glasspetriskåler klare til telling i inkubatorskapet, nå blir det spennende å se hvor mange bakterier prøvene våre inneholder=)

Onsdag var det grytidlig opp, for da skulle det tørkes mango i tunelltørka, og de hadde kjøpt den nette sum av 1000 mango, det er sykt mange mango for de som lurer… Etter å ha skrelt og kuttet ca 500 av dem var tørka full og to slitne studenter sa takk for seg. Vel hjemme var det litt mer afrika-fortvilelse over afrika-strømbrudd, strømmen skal ikke være borte på onsdag!!! Men da er det jo lov å håpe at den ikke forsvinner i morgen=)

Ellers så begynner vi å tilpasse oss veldig til Afrika.

• Kathrine har begynt å bære store baljer med glassutstyr på hodet (alt må nemmelig bæres mellom to forskjellige labber med noen hundre meter mellom!!!)
•  Vi har laget hjemmelagd chapti (lokal spesialitet som minner om en mellomting mellom pannekake og lefse)
• Venstrekjøring er helt normalt og vi skjønner hvilken vei bilene kommer fra i rundkjøringen.
• Vi synes det er for mye å betale 3000 shilling (10-15 kroner) for taxi til byen og betaler heller 500 shilling (2 kr for to pers) og sitter sammen med alle de lokale på den litt overfylte dalaen.
• Ikke all myggen er bærere av malaria (heldigvis for Kathrine).
• Det er viktig å passe på hodet og pakke seg godt inn med sjal
  
• Temperaturen i Afrika er perfekt for å heve gjærbakst (og ja, det går fint an å bestikke ”lokale” nordmenn med norske kanelsnurrer).
• Det er ikke små barn som sitter i skogen bak huset vårt og hyler som om noen er i ferd med å ta livet av dem hver morgen, det er ”bush babys” (noen søte dyr som likner litt på små aper).
• Løver spiser ikke mennesker som ligger i telt (håper vi..).  
• Om man sniker rundt på laben rundt leggetid (fordi man har glemt å lukke vinduene som man fikk streng beskjed om) er det STORE kakerlakker som danser på bordene.

• Man blir ikke dårlig i magen av å spise is, selv ikke den som har tint og frosset litt inne i plastikken.

• Lokal lunsj bestående av kokte bananer, ris, bønner, spinat, okera og litt seigt kjøtt gir supert energi til effektivt labarbeid.

Tror det var alt vi hadde å by på denne gang=) Nå er det snart leggetid for de flittige studentene. (Kan jo også informere om at sola nesten ikke har vært framme i dag, og at vi har fått ca. tre regndråper på oss, det er de første vi har kjent her…)

Mange gode klemmer fra Morogoro=)

Dette er der vi bor sett fra porten

Hei og hopp alle nordboere=)

Vi lovte nytt blogginnlegg etter 10 kommentarer, så de er det vel bare å sette i gang…

De siste dagene har vært fylt med litt afrika-venting, litt afrika-frustrasjon over afrika-strømbrudd og nydelig afrika-natur, tror det siste veier opp for de første…

Fredag startet med litt afrika-venting på en professor vi skulle møte. Vi har vel egentlig funnet ut at vi like gjerne kan komme et kvaret etter avtalt tid, men pliktoppfyllende som vi er, kommer vi på tida og har med oss den gode tålmodigheten vår… Etter et kort møte, og en liten tur til tørkene for å høste 11 kg med tørket ananas fra de 170 ananasene i tunelltørka, gikk turen til byen. Her spiste vi super god is (så supergod var den kanskje ikke, men alt som er kjølig er egentlig supergodt i denne varmen…)Og så hadde vi storhandel på Pira’s, det lokale supermarkedet som er mye mindre enn de minste matbutikkene hjemme i Norge…

Fredag kveld var en reprise av den første fredagen vår her, pizza på Dragonairs og videre til en lokal pub etterpå. Veldig godt å kunne sitte ute til klokka 1, uten at det er det miste kaldt, og uten og bli spist opp av for mange fluer. Kathrine er ikke helt enig i det siste, noen som har litt søtere blod enn andre, selv kamuflert med ymse myggmidler. Og ja mammaer og pappaer, også denne gangen hentet og levert ved porten, greit å kjenne en nordmann som har bil=)

Lørdag våknet vi som vanlig til afrika-strømbrudd, så ingen kaffe eller te til frokost. Etter litt afrika-venting på en lab-mann vi skulle møte for å forberede neste ukes arbeid på labben, kom første afrika-frustrasjonen over afrika-strømbrudd, vi kunne ikke få gjort det vi skulle på labben uten strøm!!! Så nytt møte på søndag ble avtalt, og for de flittige studentene gikk turen til Morogoro Hotel, stedet det går an å bade og sole seg. Våre fortsett bleke kropper (i alle fall Siv sin) satte stor pris på det, og ble bare litt rød denne gangen. Her fant vi også en ny ynglingsdrikk, Iskaffe=)

Søndag morgen var det grytidlig opp, og litt mer afrika-frustrasjonen over afrika-strømbrudd. Å ikke ha strøm når man vet om det er helt greit, men når kroppen trenger kaffe for å våkne tidlig en søndag morgen, er ikke uventede afrika-strømbrudd greit… Men litt utover formiddagen ble vi svært glad i Afrika igjen, og i alle fall i naturen.

Etter en kaffefri frokost bar turen i dag til byen, der vi møtte to andre nordmenn og en superkoselig guide, og turen gikk til Morgningside. En gammel bygning langt oppe i fjellsiden som en gang ble bygd av noen tyskere.

 Turen startet der asfalten sluttet, og veien gikk oppover i fjellsidene. På veien møtte vi mange koner med store banankurver på hodet og sykler full-lastet med ymse andre typer frukt, alt på vei til markedene.  De er virkelig flittige bønner her oppe, og hver jordflekk blir brukt, en åker med 45 ° helling er helt normalt…

Det er veldig mange inntrykk når en går oppover slik, og alle er så hyggelige, alle smiler og sier Jambo, Manbo, Karibu og Habari. Vi smiler tilbake og prøver å huske hva si skal svare på de ulike frasene, Zwahilien vår er ikke helt på topp enda… Vi passerte en liten landsby, med skjønne små barn, noen geiter og kuer som gresset i fjellsidene, og en kamelon som holdt på å miste skallet.

 Veien ble etter hvert til en liten sti, ikke alltid så veldig bred, og kunne ikke alltid gå under betegnelsen “god sti”, men etter to timers gange nådde vi Morningside, ca. 1000 moh (Morogoro ligger på ca. 500). Her møtte vi også en gjeng med svensker som var på tur med folkehøyskolen (tror andelen skandinaver i Morogoro er forholdsvis høy).

Etter litt avslapping på “toppen” gikk turen ned igjen.  (Fjelltoppen ligger på rundt 2000 meter, så kanskje litt feil å si toppen???) Her møtte vi igjen kamelonen, denne gangen med litt mindre av det gamle skallet, og mer av det nye grønne=) Til vår store glede har det vært litt overskya i dag, noe som er fantastisk deilig når man skal bevege seg i oppoverbakke nær ekvator! Det ble derfor ikke noe fossebad i dag, (vi frøys nesten bittelitt et par minutter!!) men vi satser på en ny tur til guidens hjemlandsby om ikke alt for lenge, og der er det visstnok en nydelig foss med en dam man kan svømme i!!! Gleder oss allerede!

Tilbake på SUA ventet litt labforberedelser på de flittige studentene, og vi fikk faktisk begynt litt, ikke så mye afrika-venting i dag=)

Over og ut godtfolk!! Må tidlig i seng om skal stå opp med sola!!

Klamme klemmer!

Hallo ja!!

Nå er det lenge siden siste oppdatering fra oss, men vi er fortsatt i live! Den siste uka har gått med til storproduksjon av banan, gulrøtter, mere mango, tomater, løk, og sist men ikke minst ananas.

Tørking av løk..

 Vi har begynt å leve som de lokale, og står opp med sola.. eller egentlig litt før sola. Ganske deilig å våkne uthvilt kl 05.45,spise frokostmüsli  med fersk mango eller ananas, toppet med lokal yoghurt, drikke litt sterk kaffe, før vi vandrer ned til tørkene. Turen tar ca 40 minutter, og sola kommer ikke over fjelltoppene før vi er 200 m fra tørkene. Turen hjem rundt kl 14, er derimot ikke like idyllisk.. Da er det stekende hett, og svetten renner som om vi skulle ha løpt maraton! Når vi passerer barneskolen, får vi alltid en liten hale av nysgjerrige småjenter etter oss. Vi prøver å prate litt med dem, men de bare fniser og gjemmer seg. Veldig søte!!

Vi har også fått tid til litt småting utenom tørkejobben. Fredag kveld tok vi med blenderen fra kjøkkenet vårt, tok først en ”dala, dala” (minibuss med ca 20 pers godt stablet) ned til byen, og derfra en ny ”dala” videre i retning Mazimbu. Det var bekmørkt utenfor og bussen var fylt til randen, så vi lyttet intenst etter ordet FK, for to stopp etter FK skulle vi av. Dette stoppet skulle ligge omtrent etter at vi hadde passert den andre jernbanesskinnen.. Så i det vi passerte togskinne nummer to, prikka vi sjåføren intenst på skulderen og ba han stoppe. Vi klatret ut mellom dampende svette menneskekropper, og hadde utrolig nok hoppet av på riktig plass, nemlig ”Dark City”! Der møtte Synne og Lina oss, og vi fikk en rask omvisning i bakgården deres, der det vrimlet av folk, og var unger over alt. Vi fikk smake på middagen som ei av damene i bakgården hadde laget til dem (veldig godt), før vi satt i gang med blending på høyt nivå. Saftige mango, og ananas forsvant ned i blenderen, blandet med en god dose rom. Så satt vi ute under stjernene, drakk fantastiske drinker, hørte på alle lydene, og var i grunnen veldig fornøyde med tilværelsen. Vi fikk også hilse på Masai-vaktene som passer på huset deres (han ene har drept en løve med spyd!!!). Masaien var også behjelpelig med å skaffe oss en taxi når det var på tide å tenke på hjemturen. Skulle ønske vi hadde en selv egentlig.. (en Masai altså..)

Lørdagen ble tilbrakt ved bassengkanten på Morogoro hotell, der vi plaska rundt, drakk kald øl, spiste deilig lunsj, og jobba med brunfargen (som selvfølgelig endte opp som rødfarge). Vi traff også et par andre norske jenter som jobber ved et annet barnehjem heri byen. Denne byen er tydeligvis full av nordmenn!!

Søndag var det rydde dag, med klesvask og full rundvask av kjøleskapet. Utrolig hva som ligger igjen når folk kommer og drar om hverandre.. På ettermiddagen måtte vi en tur ned til tørkene for å hente noen prøver som var ferdig tørket.

Ellers har vi hatt noen hyggelige kvelder sammen Shalin, en engelskmann som bor her. Rødvin, middag, og lange samtaler om alt og ingenting før vi som flittige små maur, kryper til køys rundt kl 9 på kvelden.. J

Ellers kan vi melde om nye leieboere i dusjen vår.. Kathrine var en tur på do før leggetid, og da hun kastet et blikk i retning dusjen var det plutselig noe annet enn de vanlige husedderkoppene som vandret rundt der inne. Hun trodde først ikke sine egne øyne, men etter å ha tatt krypet nærmere i øyesyn kunne hun konstatere at jo da.. det var en skorpion!! ”Siv Berit!! Du må komme! NÅ!!” lød det bestemt fra badet, og Siv Berit trodde at Kathrine var døden nær der inne, så hun var på plass etter tre sekunder. Vanligvis er vi ganske hyggelige med våre nye naboer, men ting har endret seg. Etter en rask diskusjon angående ulike drapsmetoder (vi leser begge krimromaner på sengekanten, så det sto ikke på kreativiteten) falt valget på kokende vann. Så da var det frem med vannkokeren, og jammen ble ikke den lille krabaten ganske så slapp, etter en liten varmdusj. Vi så ingen flere der inne, så vi krøyp til køys og låste døra veldig godt.  Kvelden etter var det en ny en på plass.. denne gangen hadde ikke Siv Berit tid til å vente på vannkokeren, så hun slo den like gjerne i hjel med en sko! (Tøff den lille snuppa!!) Nå har Koban, en av ”huspasserne” her fylt igjen skorpionhullet vårt med sement, så forhåpentligvis får vi heretter dusje i fred! (Koban napper forresten ned klesvasken vår så snart den er tørr og stryker den for oss, men en dag hadde han vært litt uheldig og strøket hull i Siv Berits truse, så nå løper hun rundt med ”fransk åpning”…hihi..)

Skorpionen vår!!! (før ulike drapsvåpen ble tatt i bruk)

Ellers har vi utrolig nok blitt lei ananas (vi skrelte og skar 170 stk i tynne skiver i går)!

Noen av de 170 ananasene...

170 ananaser fint fordelt utover den nye tunelltørken "vår"!

I dag besøkte vi Line og Synne på Meheyo, og lekte, sang og dansa med alle de herlige ungene. Neste gang vi skal dit satser vi på å få være med på trommespilling.. Gleder oss allerede!

Det var alt for denne gang! Skal prøve å oppdatere litt raskere neste gang! Men det er også litt opp til dere, ti kommentarer og det kommer et nytt innlegg=) (kanskje…)

Masse klemmer til alle mann!!

SB & K