Hallo ja!!

Nå er det lenge siden siste oppdatering fra oss, men vi er fortsatt i live! Den siste uka har gått med til storproduksjon av banan, gulrøtter, mere mango, tomater, løk, og sist men ikke minst ananas.

Tørking av løk..

 Vi har begynt å leve som de lokale, og står opp med sola.. eller egentlig litt før sola. Ganske deilig å våkne uthvilt kl 05.45,spise frokostmüsli  med fersk mango eller ananas, toppet med lokal yoghurt, drikke litt sterk kaffe, før vi vandrer ned til tørkene. Turen tar ca 40 minutter, og sola kommer ikke over fjelltoppene før vi er 200 m fra tørkene. Turen hjem rundt kl 14, er derimot ikke like idyllisk.. Da er det stekende hett, og svetten renner som om vi skulle ha løpt maraton! Når vi passerer barneskolen, får vi alltid en liten hale av nysgjerrige småjenter etter oss. Vi prøver å prate litt med dem, men de bare fniser og gjemmer seg. Veldig søte!!

Vi har også fått tid til litt småting utenom tørkejobben. Fredag kveld tok vi med blenderen fra kjøkkenet vårt, tok først en ”dala, dala” (minibuss med ca 20 pers godt stablet) ned til byen, og derfra en ny ”dala” videre i retning Mazimbu. Det var bekmørkt utenfor og bussen var fylt til randen, så vi lyttet intenst etter ordet FK, for to stopp etter FK skulle vi av. Dette stoppet skulle ligge omtrent etter at vi hadde passert den andre jernbanesskinnen.. Så i det vi passerte togskinne nummer to, prikka vi sjåføren intenst på skulderen og ba han stoppe. Vi klatret ut mellom dampende svette menneskekropper, og hadde utrolig nok hoppet av på riktig plass, nemlig ”Dark City”! Der møtte Synne og Lina oss, og vi fikk en rask omvisning i bakgården deres, der det vrimlet av folk, og var unger over alt. Vi fikk smake på middagen som ei av damene i bakgården hadde laget til dem (veldig godt), før vi satt i gang med blending på høyt nivå. Saftige mango, og ananas forsvant ned i blenderen, blandet med en god dose rom. Så satt vi ute under stjernene, drakk fantastiske drinker, hørte på alle lydene, og var i grunnen veldig fornøyde med tilværelsen. Vi fikk også hilse på Masai-vaktene som passer på huset deres (han ene har drept en løve med spyd!!!). Masaien var også behjelpelig med å skaffe oss en taxi når det var på tide å tenke på hjemturen. Skulle ønske vi hadde en selv egentlig.. (en Masai altså..)

Lørdagen ble tilbrakt ved bassengkanten på Morogoro hotell, der vi plaska rundt, drakk kald øl, spiste deilig lunsj, og jobba med brunfargen (som selvfølgelig endte opp som rødfarge). Vi traff også et par andre norske jenter som jobber ved et annet barnehjem heri byen. Denne byen er tydeligvis full av nordmenn!!

Søndag var det rydde dag, med klesvask og full rundvask av kjøleskapet. Utrolig hva som ligger igjen når folk kommer og drar om hverandre.. På ettermiddagen måtte vi en tur ned til tørkene for å hente noen prøver som var ferdig tørket.

Ellers har vi hatt noen hyggelige kvelder sammen Shalin, en engelskmann som bor her. Rødvin, middag, og lange samtaler om alt og ingenting før vi som flittige små maur, kryper til køys rundt kl 9 på kvelden.. J

Ellers kan vi melde om nye leieboere i dusjen vår.. Kathrine var en tur på do før leggetid, og da hun kastet et blikk i retning dusjen var det plutselig noe annet enn de vanlige husedderkoppene som vandret rundt der inne. Hun trodde først ikke sine egne øyne, men etter å ha tatt krypet nærmere i øyesyn kunne hun konstatere at jo da.. det var en skorpion!! ”Siv Berit!! Du må komme! NÅ!!” lød det bestemt fra badet, og Siv Berit trodde at Kathrine var døden nær der inne, så hun var på plass etter tre sekunder. Vanligvis er vi ganske hyggelige med våre nye naboer, men ting har endret seg. Etter en rask diskusjon angående ulike drapsmetoder (vi leser begge krimromaner på sengekanten, så det sto ikke på kreativiteten) falt valget på kokende vann. Så da var det frem med vannkokeren, og jammen ble ikke den lille krabaten ganske så slapp, etter en liten varmdusj. Vi så ingen flere der inne, så vi krøyp til køys og låste døra veldig godt.  Kvelden etter var det en ny en på plass.. denne gangen hadde ikke Siv Berit tid til å vente på vannkokeren, så hun slo den like gjerne i hjel med en sko! (Tøff den lille snuppa!!) Nå har Koban, en av ”huspasserne” her fylt igjen skorpionhullet vårt med sement, så forhåpentligvis får vi heretter dusje i fred! (Koban napper forresten ned klesvasken vår så snart den er tørr og stryker den for oss, men en dag hadde han vært litt uheldig og strøket hull i Siv Berits truse, så nå løper hun rundt med ”fransk åpning”…hihi..)

Skorpionen vår!!! (før ulike drapsvåpen ble tatt i bruk)

Ellers har vi utrolig nok blitt lei ananas (vi skrelte og skar 170 stk i tynne skiver i går)!

Noen av de 170 ananasene...

170 ananaser fint fordelt utover den nye tunelltørken "vår"!

I dag besøkte vi Line og Synne på Meheyo, og lekte, sang og dansa med alle de herlige ungene. Neste gang vi skal dit satser vi på å få være med på trommespilling.. Gleder oss allerede!

Det var alt for denne gang! Skal prøve å oppdatere litt raskere neste gang! Men det er også litt opp til dere, ti kommentarer og det kommer et nytt innlegg=) (kanskje…)

Masse klemmer til alle mann!!

SB & K