En stykk hjemvendt student…

Planen var å være i Tanzania i litt over to måneder, og det er jo ikke dårlig at i alle fall en av oss klarte å holde den fristen… Kathrine hadde ikke fått nok av den afrikanske tilværelsen og valgte å bli i to uker til, mens Siv Berit synes det var veldig godt å vende nesa hjemover mot gamlelandet=)

Etter en fantastisk uke på Zanzibar gikk turen tilbake til Morogoro. Vi ble her innlosjert på et nytt rom på Forestry, og etter en siste middag på SUASA krøp to trøtte turister i seng (det er slitsomt med 11 timer med minibuss, ferje, buss, taxi og venting etter fullmoonparty og ca. to timer søvn…). Mandag formiddag ble brukt til pakking av bagasje, og utsortering av tøy som ikke trengte å være med hjem. Turen gikk så til byen for siste shopping av afrika-suvenirer og videre til Mehayo det tøyet ble levert. Det ble som vanlig tatt mange bilder der, og alle barna synes det var superstas å få prøve solbriller…

Ny klokke=)

Nye sandaler=)

Siv Berits siste kveld i Morogoro ble tilbragt med norsk aften hos Ole Tobias der mer Bush meat med norsk vri sto på menyen, denne gangen var det viltgryte med bøffelkjøtt allà Kathrine med hjemmelagd potetmos. Veldig koselig kveld med alle de gode (norske) vennene vi fikk i Mororgoro.

På tirsdag fant Siv ut at hun ikke kunne sove bort den siste morgenen, og sto derfor opp for å bake rundstykker til hele Foresty-gjengen, må si hun er ganske så snill=) Etter en god frokost gikk vi ned på skolen for å pakke den tørkede frukten for å ta med en del av den hjem… Og smarte afrikanere har funnet ut at en stykk hjemvendende student godt kan ta med litt ekstra frukt, denne var frisk (les tung) og til en afrikansk doktorgradstipendiat som jobber i Norge. Etter to måneder i Afrika har Siv ganske mye bagasje (les afrika-suvenirer, stoffer, Zanzibarkjoler og liknende, det meste av tøyet er på Mehayo), pluss ganske mye tørket frukt som skulle være med til prøvetaking i Norge… Og brått tre bagger, men dette kan fint løses ved å kjøpe en stor blårutete “plastpose” som to av baggene kan legges i, ikke noe problem…

Turen gikk så til Dar-es-Salaam, der vi fikk innlosjert Kathrines bagasje på et “hotel”, fikk kvittet oss med sjåføren og gikk ut for å utforske byen. Vi hadde også med Raymond, hjelperen vår på denne turen… Etter å ha gått litt rundt fant vi ut at denne byen ikke var like sjarmerende som Morogoro, og at det var helt umulig å finne et sted de solgte is… Etter mye leting og litt fruktsmaking, fant vi til slutt en restaurant der vi fikk kjølt oss ned med milkshake, og fikk oss også litt middag etterhvert.

Kvelden gikk fort, og snart var det på tide å dra til flyplassen. Vi fant tilbake sjåføren, Siv matte si hade til Kathrine, og satt seg i bilen på vei til flyplassen… Her fikk hun til slutt sjekket inn etter litt styr med bagasjen. Det var selvfølgelig overvekt og da måtte man betale… Men de tar jo ikke kort, og når Siv tilslutt hadde fått penger, så ville ikke mannen ha penger lenger… Det skal ikke være litt. Men hun fikk i alle fall biletten sin, og en lovnad om at bagasjen skulle komme til Norge. 

En stykk sliten turist kunne tilslutt sette seg i avgangshallen og slappe av, titte en siste gang på alle afrika-suvenirene, surre litt rundt i taxfreen og slappe av litt mer. Og rundt halv 2, bare ca. tre kvarter forsinket lettet Siv fra afrikansk jord. Det ble noen timers søvn på flyet før Siv fant ut at klokka var 6 afrikansk tid, og det betyr at det er morgen, og helt umulig å sove mer… Flyet kom tilslutt til Amsterdam, der det ble noen timer til men taxfree-surring og avslapping, før ombordstigning i neste fly retning Gardemoen=) Her serverte de grovt brød til frokost=)

Siv, 25 kg frukt og 25 kg bagasje (den kom seg til Norge akkurat som jeg var lovet) kom seg tilslutt ut i ankomsthallen på Gardemoen der hun møtte en ventende mor og far. Veldig koselig å bli hentet. Etter et lite stopp på Ås der frukten ble lastet av, gikk turen hjem til fredrikstad der mer grovbrød med brunost og leverpostei ventet=)

Hjemme igjen=)

Nye inntrykk

·         Det er kaldt i Norge…

·         Man må ha på seg jakke, og gjerne lue, skjerf og votter når man går ut…

·         De kjører på feil side av veien i Norge…

·         Man blir ganske fort vandt med å kjøre på feil side av veien…

·         Grovt brød er veldig godt…

·         Det er koselig å treffe venner og familie igjen…

·         Etter ca 7 timer søvn på to netter, hvorav en er tilbragt på fly, snakker Siv Berit konstant resten av dagen…

·         De selger spisemoden Mango i Norge, men den er ikke helt likegod som den på markedet i Morogoro…

·         Det er litt uvandt å skulle være effektiv student…

ZANZIBAR

Etter at vi hadde avsluttet alle våre forsøk, og tørket all frukten og grønnsakene vi trengte, var tiden kommet for en etterlengtet ferie. Hva er vel da bedre, enn rett og slett reise til paradis?? I utgangspunktet tenkte vi bare å tilbringe noen få dager på Zanzibar, men ettersom vi snakket med andre som hadde vært der innså vi at vi trengte minst en uke.  Forrige søndag fikk vi haik med veilederen vår til Dar, kjempet oss om bord på en ferge, og satte kursen utover det Indiske hav. Vi hadde planer om å tilbringe noen dager i Stone Town, før Synne og Lina kom etter på onsdagen, og vi alle skulle tilbringe noen late dager på stranda ved Kendwa Rocks.

På vei over til Stone Town ringte vi og bestilte rom på et guest house, og da vi ankom kaia hoppet vi inn i en taxi og ba sjåføren kjøre oss dit. Da kunne sjåføren opplyse om at dette gjestehuset var stengt for sesongen.  Da jeg nevnte at jeg akkurat hadde bestilt et rom der, prøvde han seg i stedet med at det var et veldig dårlig hotell.. Dette er litt typisk Afrika. Man vet aldri om folk prøver å lure deg, eller er ute etter noe mer, eller rett og slett bare er hyggelige.  Uansett tok vi inn på Flamingo Guest House og bodde der i tre dager, og var i grunn fornøyd med det.  

Utsikten fra takterassen på Flamingo

Etter innsjekk bar det ut i Stone Towns gater. Hele byen er et herlig kaos av trange gater og smug på kryss og tvers, og arkitekturen er en miks av enkle arabiske fasader, med vakre tredører og indiske fasader med rikt utsmykkede balkonger.  Vi hadde en regel om at det ikke var lov til å snu, for det betydde at vi hadde gått oss vill, derfor ble det mange lange og alternative veier, før vi kom dit vi hadde planlagt, men vi rota oss aldri bort! Dagene gikk med til shopping og spising, og etter å ha bodd i innlandet i to måneder var det utrolig godt å boltre seg i deilig sjømat.  På kveldstid er det et matmarked i en park nede ved sjøen, der en kan småspise diverse grillet sjømat og avslutte med fantastisk zanzibarpizza med nutella og banan.  De har også helt fantastisk god spiced chai der ute, og en ny favoritt er spiced kaffe, eller enda bedre; spiced iskaffe!! Ahh.. mekka for matvitere som kan smake på alt, og kalle det feltarbeid!  

Øl og is på Mercurys

Ettermiddagsliv i Stone Town

Grilla sjømat

Zanzibarpizza med sjokolade og banan!

Vi har også lengtet etter å bade i sjøen siden vi kom til Afrika. Vi er begge oppvokst ved sjøen, og når temperaturen passerer 25 grader er vi begge enige om at bading egentlig er det eneste rette. Når vi har sittet i 30 pluss i Morogoro og svetta, har vi stadig drømt om et avkjølende dypp i havet. Mandagen ble vi derfor med på en tur til Prison Island, der vi kikka på kjempeskilpadder, bada og snorkla. Tirsdag var det spice tour som sto på programmet. Skikkelig turisttur, med 18 stk som labba etter en guide og fikk se diverse frukt og krydderplanter, før vi avslutta dagen med et besøk i ”slave caves” og mere strandliv. Onsdagen var det siste desperate shoppingrunden og et svært raskt museumsbesøk, før vi møtte Synne og Lina, og slang oss i en taxi nordover.

På vei til Prison Island

Prison Island

Endelig sand mellom tærne!

Joda, du kan godt ta med bilen til Zanzibar... men husk spade!

Disse damene hadde aldri tatt bilde sammen noen hvite før, så de kom og spurte om vi kunne ta bilde sammen... vi burde egentlig tatt oss godt betalt akkurat som de lokale gjør!

Spice tur, med rambutan, nellikspiker og muskat!

Gutta spiller fotball i solnedgangen på stranda i Stone Town

Kendwa Rocks!

Stown Town var en utrolig sjarmerende by, vi egentlig ikke ble helt ferdige med, så i bilen nordover satt Siv i baksetet og surmula over at vi ikke hadde blitt der en dag til.. da vi ankom stranda på Kendwa, fikk pipa en annen låt!! Det som møtte oss var den hviteste sanden, det klareste vannet og (kanskje) den vakreste solnedgangen vi noen gang hadde sett! Vi gikk alle rundt og gliste resten av kvelden (og egentlig resten av oppholdet). Vi kastet sekkene våre inn i hver vår banda (hytte med stråtak), før vi pilte ned på stranden og badet i solnedgangen.

Siv Berit fant ut at hun kunne leve med disse betingelsene noen dager..

Torsdag var det grytidlig opp (hvertfall for noen av oss) for å nyte en rolig time på stranden før alle de andre turistene kom strømmende. Etter frokosten var det strandliv som sto for tur. Synne er dreven i gamet, og Siv Berit var heller ikke så verst. Kathrine bada 5 ganger før kl 12, og begynte deretter å bli en smule rastløs. Lina tok ansvar og sjekket hvilke muligheter som fantes for msungoer på strandferie. Brått var tre dager på stranden fylt opp med aktiviteter! Torsdag kveld bestilte vi snorkling og solnedgangsseilas med en dhow (lokal treseilbåt). Vi stilte spente opp på stranden, fikk utdelt svømmeføtter og dykkemaske, og pakket ned kald øl i veskene våre. Og der sto vi på stranda.. mens sola stadig ble lavere og lavere.. og båtmotoren ikke ville starte.. men om man i stedet for seiltur er nødt til å tilbringe kvelden i en strandseng med kald øl og gode venner, gjør det i grunnen ikke så mye!

Dhowen var svært klatrevennlig, og en kunne klatre opp på:

Soldekket

Opp i masta

ogi tauverket..

Denne pleide å besøke kapteinen vår

Synne kler solnedgang svært godt!

Fredagen raste av gårde med innføringskurs i dykking på formiddagen, og seiltur og snorkling på kvelden. Fredag skulle vi endelig komme oss skikkelig på dypt vann. Vi er begge veldig glade i å bade og snorkle, og har lenge hatt en liten drøm om å dykke på ordentlig. Lina har dykkelappen fra Norge, men hadde aldri dykket i tropiske farvann. Valget om dykketur var derfor svært enkelt! Turen gikk til Mnemba, en undervannsnasjonalpark på vestsiden av Zanzibar. Båen ble fylt opp av bakfulle backpacere, og tre spente ikke-bakfulle nordmenn (Synne ble igjen på Kendwa, siden hun og kjæresten skal tilbake og dykke om en måned..). Mnemba åpenbarte seg med enda hvitere sand enn på Kendwa, og vannet var krystallklart. Som en ekstra bonus, så vi en flokk med delfiner som fisket og lekte seg et lite stykke unna båten. Så var det vår tur til å leke oss. Vi ble kledd på og dytta over bord. De to ferskingene hadde litt problemer med å komme seg ned, men med litt ekstra bly i lommene bar det ned i dypet. Det var utrolig flott å kunne sveve (selv om det for erfarne dykkere sikkert fortonte seg mer som intens baksing) rundt blant vakre koraller og fisker i alle farger og fasonger. Vi klarte alle å puste rolig nok til at ikke luften ble brukt opp før dykket var ferdig, og alle var særdeles blide og fornøyde etterpå! Etter en rask lunsj, bar det ut i vannet igjen, denne gangen for å snorkle. Det var også veldig moro etter at vi hadde dykket, for trykket i ørene (i det minste Kathrines) var mye lettere å utligne og dermed kunne man svømme dypere for å hilse på alle de morsomme skapningene der nede.

Etter endt dykketur, bar det tilbake til Kendwa der ”fullmånefest” sto på programmet. Månen skinte som den skulle, spretne, akrobatiske afrikanere holdt show, og Siv Berit måtte opp på scenen, for først å holde brennende kullbiter, før hun til slutt skulle prøve å slukke de med munnen.. gjett om det var ei som hadde mye adrenalin da hun endelig slapp ned fra scenen igjen! Festen fortsatte, med svett-svett dansing, og avkjølende nattbad. Siden vi skulle reise hjem neste morgen, så vi ingen grunn til å sove bort de siste timene, så en og en halv times søvn fikk være nok.. skulle jo tross alt sitte stille hele neste dag!

Det var litt vemodig å forlate paradis, men også veldig godt å komme hjem til Morogoro! Men vi må vel kunne si at Zanzibar absolutt kan anbefales!!

Så hvaharvilært siden sist?

      ·         Det er ganske vanskelig å skriveblogginlegg når man sitter baki en bil, og sjåføren ligger i 70 på sinnsykt humpete og oversvømte veier..

• Morogoromasaier er snillere enn Zanzibarmasaier
• Rastafarier er også snillere enn Zanzibarmasaier
•      Friterte sirisser smaker baconsvor!

·          Morogoro er MYE bedre enn Dar 

• Kathrine skriver alt for lange blogginnlegg...

Morgenstund på stranda

Alene hjemme!!

Som dere kanskje har lagt merke til, har vi vært på ferie, og derav ingen blogginlegg. De fleste har vel kanskje også fått med seg at jeg (Kathrine) har blitt litt for hardt rammet av afrikabasillen, og blir et par uker lenger. Derfor sitter jeg nå alene igjen på et hotellrom i Dar es Saalam, mens Siv Berit er sendt med flyet hjem til Norge.

Den siste måneden har rast av sted, med masse moro og nye opplevelser. Jeg tror derfor vi må porsjonere ut hendelsene i flere blogginlegg, og vi har jo allerede lovet dere Iringa, så tror vi starter der.

Helgetur til Iringa!

Ettersom vi det meste av tiden her nede har jobbet hardt (eller i det minste hatt planer om å jobbe hardt, mens vi i stedet har sittet og ventet på noen eller noe) med feltarbeidet vårt, har vi ikke fått reist så mye rundt. Vi bestemte oss derfor for å ta en helgetur til Iringa. Iringa ligger ca 30 mil sørvestover fra Morogoro, i ”Southern highlands”, og høyden er på rundt 1600 moh, noe som betyr et herlig, kjørlig avbrekk, fra vår klamme hverdag! Iringa ble bygd av det tyske forsvaret i 1890, som en forsvarsbase mot Hehe-folket med Chief Mkwawa i spissen. Hehe-folket var på denne tiden en av de mektigste stammene i Tanzania, og var en stor trussel for handelsruten mellom vestlige Tanzania og Bagamoyo. Man kan fortsatt se hvordan den tyske innflytelsen har preget byens arkitektur, med litt mer ordnet bystruktur enn en gjennomsnittig afrikansk by! Byen ligger på en høyde med fantastisk utsikt over høydedragene og dalene rundt byen, og Ruaha River i sør.

Kvelden ble tilbrakt med henrykt souvernirshopping, (det er nemlig lite turister i Morogoro, og derav stor mangel på de vanlige afrikaeffektene, noe som igjen kanskje betyr at afrikaeffektene egentlig ikke er så typisk afrikanske men kanskje heller produsert fordi turistene villig slenger rundt seg med shillingsedler av høy verdi..)  og inntak av mindre imponerende mat.. (Ikke gå for italiensk i Iringa..)

Uansett var det hyggelig å handle fra de som faktisk produserte souvernirene, og ikke fra en oppkjøper i Dar eller på Zanzibar.

Syerske som produserer flotte afrikavesker og mye annet fint!

Kunstneren Pablo, og"broren" hans (som til og med snakket litt norsk!)

Siv Berit er høflig og later som hun liker maten..

Søndag morgen sto vi tidlig opp og la i vei opp mot høydene bak byen. Etter litt bushing, der vi prøvde å ikke tenke så veldig hardt på slanger, kom vi omsider opp til Gangilonga Rock (Den snakkende stenen), der Chief Mkwawa (han tyskerne fryktet) pleide å meditere. Utsikten fra høydedraget var upåklagelig, med åssider fylt med enorme kampesteiner, så langt øyet kunne se. Og for alle mine klatrevenner: dette må virkelig være bouldremekka!! Tror jeg skal flytte ned hit og starte et lite overnattingssted, så kan jeg lage deilig mat, kanelboller og kaffe, mens dere pusser frem nye problemer!! Noen som er med??

Gangilonga Rock (tror vi..)

Enorme bouldresteiner, så langt øyet kan se!

Kathrine måtte teste forholdene!

Etter noen timer med fysisk fostring, var det på tide å vende nesen i retning Morogoro igjen. Vi tenkte at det var lurt å forlate Iringa i 12 tiden, så vi skulle rekke Morogoro før det ble mørkt. (Dette betyr at vi hadde 7 timer på oss, noe som i utgangspunktet burde vært god tid..) Da vi ankom busstasjonen der de store bussene passerer, tok det ikke lang tid før vi ante at vi var i trøbbel.. Den ene bussen etter den andre passerte, men alle var fylt til taket, og hadde absolutt ikke plass til et par msungoer. Etter et par timers venting, og to grillede maiskolber, ble vi trykket inn i en dala dala (minibuss med 13 seter, men plass til minst 25 passasjerer). Denne ble sakte men sikkert fylt opp, og til slutt var vi klare for avgang. Vi begynte å ane at 30 mil i dala dala var en dårlig ide, da vi måtte dyttes i gang for å kommeoss ut fra busstasjonen. Etter ca 4 mil, røyk girkassa, eller muligens bensinpumpa, og vi trillet sakte ned til  nærmeste landsby. Der var det heldigvis en hel gjeng med mekanikere som kastet seg over bilen, rev ut førersetene og skrudde så oljen spruta. Etter to timers venting i solsteika, kjørte vi endelig videre (dvs 500 m, før vi stoppet på nytt for å ta ut setene og feste en annen dings).

Ut med setene!

De neste 15 milene gikk uendelig sakte, med brennende bremser, og allslags folk og fe som satt på et stykke før de tok med seg feet eller folkene sine og hoppet av igjen. Han som eide bilen lovet oss at vi skulle være hjemme før det ble mørkt, at han skulle kjøre oss helt hjem til SUA og at han skulle stoppe i Mikumi (veien går gjennom nasjonalparken der vi var på safari), så vi kunne ta bilder av alle dyrene. Ingen avdisselovnadene viste seg å stemme. Da mørket begynte å komme sigende og vi fortsatt var et par timer unna Morogoro, bestemte vi oss for å være fornuftige piker, og hoppe av i Mikumi by, for å tilbringe natten der,og heller ta første buss neste morgen. Det var to utslitte men lykkelige jenter som etter hvert satt på Genesis gjestehus og spiste chapati, og roet nervene med en øl. Der var vi så heldige å møte et norsk par som hadde vært på Safari, og som tilfeldigvis hadde privatsjåfør tilbake til Dar neste morgen. Vi fikk derfor en flott start på uka, der vi mandags morgen kjørte gjennom Mikumi, og fikk se elefanter, giragger, bøfler, impala, vortesvin, bavianer, og sikkert mye mer.

Masse klemmer fra Siv Berit på flyet retning Norge, og Kathrine på hospits for kristne piker i Dar!!

Litt studenter igjen…

I går hadde vi vår siste dag som studenter i Tanzania, og må si at den følelsen er ganske god… Er veldig klar for en uke med ferie nå=) De siste ukenes arbeid har bestått av labarbeid som har gitt så som så resultater, en haug av spektroskopetriske målinger av vitamin C uten en skikkelig standardkurve, og petriskåler med vekst før poding av prøver… Labarbeidet her er som dere skjønner en smule utfordrende, bra vi skal gjøre noen undersøkelser i Norge også… De to siste dagene har vi hatt sensoriske undersøkelser, og når vi bare fant noen lokale som kunne litt engelsk tror vi resultatene fra dette ble ganske bra=)

Ellers har vi blitt “fugleeksperter”. Vi sto opp grytidlig på tirsdag for å dra på fuglekikking, og etter tre timer på tur kunne hele 54 arter krysses av på lista=) På lekseprøven senere på dagen huska vi iallefall noen av dem, og ivrige nordmenn ser nå mer opp i trærne enn ned på bakken.

På onsdag var det også grytidlig opp, denne gangen for å dra til Dark City og overaske bursdagsbarnet Synne med nesten nybakte kanelboller, kakao og kaffe=) Tror både bursdagsbarnet og gjestene var fornøyde med dagens frokost. Resten av dagen var studiedag ved bassengkanten, og besøk på gården til professor Bernadette. Her var det både kuer, supersøte kalver, høner, mangotrær og bananurter=) Moro å se hvordan en liten afrikansk “farm” er.  

Etter gårsdagens sensoriske undersøkelser inviterte vi Raymond, hjelperen vår, til lunsj, tomatsuppe med egg… Det var det mest norske vi kunne finne på i farten, og resultatet ble veldig bra=) Kvelden ble tradisjon tro tilbragt med en gjeng nordmenn på Dragonairs, denne gang med medbrakt oregano. Og pizzaen smakte brått litt mer… Turen gikk så videre til Dark City, der natten ble tilbragt på gårdsplassen sammen med to hoppende Masaier (etter hvert også en hoppende Kathrine).

Forrige helg gikk turen til Iringa, oppdateringer om denne turen kommer snart… Følg med videre…

I morgen går turen til Zanzibar, så for de som ønsker litt ferie er det bare å hive seg på første fly=)

Nye opplevelser

Det er plass til en sofa og to stoler bakpå en piki-piki…

Siv Berit har gjort sitt første kjøp ut av et bussvindu, en klokke til ca 20 kroner…

Bøffelburger er veldig godt…

Bananvin ikke er så veldig godt…

Det tilfeldigvis var 8 nordmenn samtidig på det lokale supermarkedet her om dagen…

Når man bestiller iskaffe på Oasis får man kaffepulver, varm melk, varmt vann, sukker og fire isbiter…

Karlsvogna er opp ned i Afrika…

Strømavbruddene har blitt faste igjen, strømmen er nå borte morgen eller kveld fem dager i uka…

Kathrine har bygd seg telt inne i teltet…

Kathrine synes det er veldig gøy å leke masai…

Vi synes det er litt mye å betale 20 kroner for en taxitur på nesten 20 minutter…

Daladala prisen har gått opp fra ca 1 krone, til ca 1 krone og 40 øre...

De har julestjernetre i Iringa…