Hei igjen alle sammen!

Nå har det gått noen dager siden sist, og vi har rukket både det ene og det andre.

Fredag formiddag jobbet vi med vår ”proposal” som er en beskrivelse av arbeidet vi har planlagt å gjøre her nede, kort beskrivelse av en del artikler vi har tenkt å bruke som bakgrunnsmateriale og hvilke metoder vi ønsker å benytte for å gjøre de undersøkelsene vi har planlagt. Dette er vist veldig vanlig å gjøre her nede, og de bruker gjerne flere måneder, om ikke år på å forberede den.. vi brukte 4 timer.. Og fredag klokka to skulle vi i ilden, med muntlig presentasjon for instituttleder, to professorer, samt vår egen veileder. Vi var litt usikre på om de hadde projektor her, så vi smalt sammen en power point presentasjon, kledde oss i våre mest formelle klær og var tidlig ute for å rigge opp utstyr og forberede oss.. det var det ingen grunn til, for folk kommer når de kommer, og utstyret sto ikke akkurat klart. Men vi fikk presentert det vi skulle, og alle var fornøyde.

På kvelden dro vi ut for å spise pizza sammen Helene (som skriver masteroppgave om et prosjekt på geiteyoghurt) og Ole Tobias (som studerer banansnutebiller i regi av fredskorpset). Pizzaen kom raskt (det tar ofte et par timer fra man bestiller maten til den står på bordet) og den smakte bra. Så bar det videre på en lokal bar, der vi koste oss med afrikansk øl og mojitos. Veldig koselig og svært god stemning! (Og ja, mammaer og pappaer, vi ble kjørt helt til døra etterpå, vi gikk ikke alene i mørket.)

Lørdag morgen spratt vi (lettere redusert fra kvelden før) opp, klare for en liten tur i fjellene bak huset vårt. Veldig spennende å vandre på de røde stiene (som de faktisk bruker som veier) og nyte utsikten jo lenger opp i fjellene vi kom. MEN det er relativt slitsomt med bratt stigning i 30 °C (i skyggen) og stekende sol! Likevel svetta vi oss opp noen hundre høydemeter, og fikk en fantastisk utsikt der vi sto i skyggen under et mangotre og nøt det vakre landskapet. På stien gikk vi forbi flere jordhytter der små barn sto utenfor, fniste, pekte og ropte jambo (hei) til oss. Alle vil gjerne hilse på oss og slå av en prat på swahili.. vi begynner derfor sakte men sikkert å lære oss noen fraser, og det liker lokalbefolkningen veldig godt. Vi møtte også flere lokale kvinner på vei opp eller ned, med en kurv, eller bare en enslig mango på hodet. Hvordan man kan bære en mango på hodet, ned de bratte stiene, uten at den triller av er fortsatt et stort mysterium! (vi mistenker at de limer de fast for å imponere turistene) På vei ned fant Kathrine et perfekt klatretre, så tanken på skumle slanger forsvant som dugg for solen, og vips satt hun på den grønne gren.

Utsikt over området rundt Morogoro

De lokale damene har nakkemuskulaturen i orden!

Lokal apekatt??

Lørdag kveld var vi invitert på middag til vår veileder Bernadette, og hennes familie. Bernadette tok en del av doktorgraden sin ved UMB, og datteren hennes bodde i Norge sammen med henne. Hun syntes derfor det var veldig spennende å prate om norsk vinter og alt det morsomme hun opplevde da hun bodde der. Vi fikk deilig afrikansk mat, og den beste mangojuicen vi noen gang har smakt!!

Trude og Bernadette

Søndag sendte vi Trude tilbake til Norge, og vi er nå overlatt til oss selv. Derfor var det bare å komme seg så fort som mulig ned til byen, og vandre rundt på markedene. MASSE folk, mange lyder, masse rare varer, mange lukter, masse trafikk. Morogoro er i grunnen masse av alt! Nede i byen hadde vi tenkt å utfordre skjebnen ved å spise kuleis, men før vi rakk det, fant vi en butikk der de solgte pinneis, så ingen magesjau å melde denne gangen heller. Vi møtte et par norske jenter (Lina og Synne) som kom samtidig med oss, og skal ta praksisperioden på vernepleierstudiet her. De jobber på et barne/ungdomshjem for psykisk utviklingshemmede, så vi har planlagt å besøke de, og hilse på alle barna en dag. Vi gikk alle fire og spiste lunsj på Morogoro hotell der de har SVØMMEBASSENG!! Gjett om vi skal tilbake dit for å kjøle ned våre hete kropper!! Lunsjen var god, og Siv Berit begynner smått om senn å like øl, så da er et av delmålene våre med turen hvertfall oppfylt!

Assortert utvalg av afrikansk øl!

På vei hjem kjøpte vi plastikkbaljer for å kjøle ned føttene våre i. Vi tenkte det var på tide å begynne å adoptere den lokale adferden, så vi slang balja på hodet, og traska hjem fra byen.. Gjett om det var mange som fikk seg en god latter der vi kom spankulerende! Hehe..

SivBerit på vei hjem til SUA.

Da er det vel nok for denne gang! I neste innlegg skal vi fortelle mer om hvordan det går med prosjektet vårt!

Masse klemmer til alle som vil ha!

Hilsen fra Siv Berit & Kathrine