Hei alle sammen!
Nå har vi altså kommet oss i gang her i Morogoro!
Turen ned gikk greit. Vi startet med en øl på flyplassen i Amsterdam. Siv Berit brukte veeeldig lang tid på å bestemme seg for hvilken øl hun ville ha, siden hun egentlig ikke liker øl. Resultatet av Siv Berits beslutningsvegring, var at vi alle slapp å betale for ølen, siden vi måtte vente så lenge (på Siv Berit..)!!! Genialt!
Videre gikk turen til Naiorobi i Kenia, der vi var et par timer, før vi ble plassert i et lite propellfly, med retning Dar es Saalam. Til vår store begeistring så vi at de lastet bagasjen vår inn i flyet! Et bra tegn! Vi fløy forbi Kilimanjaro og Kathrine glemte nesten å spise lunsjen sin(!), fordi hun satt med nesa klistra til vinduet hele veien. Vi mellomlandet på Zanzibar, og fikk av det vi så, bekreftet at vi absolutt må ta turen dit før vi reiser hjem!
Etter en humpete tur i vårt lille propellfly, landet vi trygt i Dar. Vi fylte ut søknad for visa, og fikk alle lov til å entre landet. Når vi kom til bagasjebåndet, hadde alle de andre passasjerene for lengst forlatt flyplassen, og Siv Berit og Trudes kofforter sto alene igjen.. men hvor var sekken til Kathrine?? Etter en hektisk leteaksjon, var det bare å innse at den ikke befant seg på flyplassen. Vi fikk omsider satt flyplasspersonalet i bevegelse, (de syntes det var litt for varmt for effektivt arbeid den dagen ;-)) og de ringte til Zanzibar for å høre om sekken hadde bestemt seg for å droppe to måneders feltarbeid, og heller tilbringetiden på en hvit strand. På Zanzibar tok de ikke telefonen, og Kathrine var lettere rød i topplokket, men mente absolutt ikke det var for varmt for litt effektivitet. Etter mye frem og tilbake, fikk de til slutt tak i Flyplassen på Zb, og fikk bekreftet at sekken var blitt igjen der. Da ble det fart på sakene, og dama bakskranken sa at vi måtte forte oss ut i bagasjehallen, for sekken kom NÅ! (NÅ betydde riktignok en og en halv time senere..) Uansett kom sekken med neste fly, merket med hastelapp.. ikke dårlig. Sekken med innhold, var intakt og alle var glade! (Kanskje ikke sjåføren fra SUA som måtte vente i den varme bilen, men han smilte likevel!)
Så bar det innover i landet. Kjøreturen var på ca 20 mil, men det skjedde så utrolig mye langs veien, så timene fløy! Det er vel dette som kalles ”kultursjokk”? Trafikken er jo et kapittel for seg, i tillegg er det høyrekjøring, og det er uvant, selv om man ikke kjører selv.
De første 10 milene var det folk, kjøretøy og salgsvarer i alle farger og fasonger. De neste 10, ble det grønnere og frodigere, jo lenger inn i landet vi kom, og vi så både mangotrær og apekatter i veien.
Da vi omsider ankom Universitetet, ble vi innlosjert, på rommene våre, før vi spiste middag og stupte i seng...
Det var alt for nå folkens, vi har fler historier på lager, men det kommer i neste innlegg. Ha det bra så lenge!!
Siv Berit & Kathrine
Enda bra at dere har kommet dere vel frem, gleder meg over at Kathrine fikk sekken sin. Jeg gleder meg til å følge bloggen deres. Kos dere masse, men svett ikke bort i varmen da. Her hjemme kan det meldes om 8 minus. Hehe. Kos dere klem fra Cami
SvarSlettHaha, det er sånn det skal være på tur. Kos deg masse Kathrine. Nyt livet!! Godklem
SvarSlettHehe, glemt å skrive at det var fra meg. Katrin :)
SvarSlettHei ja.
SvarSlettSer for meg et drama med den sekken jeg.
En små nervøs frk Strøm som piler mellom skrankene på flyplassen, men det ordna seg på 1.5t det er jo realt det.
Så jo bra ut med en matbit under stråtaket der.
Kos dere.
Kyrre,-
Så bra at dere er vel framme! Gleder meg til å følge med dere der i varmen fra lugaren min i isødet.
SvarSlettStine
uææææ! Tenk om sekken hadde blitt borte!?!? Sekken som var så nøye pakka med nøyaktig antall kilo og veldig nøye kalkurerte mengder med myggnetting og tropehatter! Jaggu bra den kom til sin rett.
SvarSlettTror forresten jeg skal begynne å drikke øl sammen med Siv Berit i Amsterdam. Gratis øl, altså?? Ikke feil!
Kos dere videre! Opplev masse! Ta masse bilder! Kom snart hjem!
Flott at dere og bagasjen er kommet trygt fram. Dere skriver så utrolig godt-gleder meg til å følge med på ferden!!! Kos dere videre :-))
SvarSlettHei Kathrine. Godt å lese at dere har kommet vel fram og at bagasjen er på plass. Ser ut til at det er mange som vil følge med dere i ukene som kommer. Nyt hvert minutt, dette blir et minne for livet. Klem fra mamma og pappa.
SvarSlett