Landsbybesøk

Prosjektbeskrivelsen til prosjektet vi deltar på lyder som følger: ” Empowering Women to Participate in the higher level of fruit and vegetable chain through production of dried products”. Prosjektet går altså ut på å hjelpe lokale kvinner med å delta i inntektsgivende arbeid. I dette tilfellet gjøres dette ved å bygge enkle soltørkere til landsbyen, og å gi kvinnene opplæring i bearbeiding av råvarene, hygienisk produksjon, tørkemetoden og emballering.

For at vi skulle få bedre innsikt i hva vi skal jobbe med, ble vi tatt med til flere landsbyer, der prosjektet er igangsatt, eller under oppstart. Vi ble stuet inn i en av SUA’s jeeper, Siv Berit og Kathrine i bagasjerommet, sammen vår medhjelper Raymond. (Ja mammaer og pappaer, det var seter og sikkerhetsbelter der bak og..) Så bar turen ut på landsbygda, på humpete røde grusveier (til tider stier) over et fjellpass, og oppover i de skogkledde Urugurufjellene. Det er som tidligere nevn, utrolig frodig over alt. Det vi husker er trær med mango, jackfruits, brødfrukt, papaya, kokospalmer, bananpalmer, mais, ris, sukkerrør, ananas og i tillegg selger de masse forskjellige grønnsaker i alle de små landsbyene, så disse dyrkes nok også stort sett over alt.

Etter å ha kjørt opp en sti, der vi holdt pusten og ikke trodde det var mulig å komme frem med en bil, ankom vi det første prosjektområdet. Der var det ingen som jobbet akkurat når vi kom, men vi fikk sett oss rundt på området. Et fransk prosjekt bygde i 1994 noen hus, der opplæringen foregikk, og på området rundt var det satt opp en soltørke. Vi gikk en liten runde ned i skogen, og ble igjen slått av den fantastisk vakre og frodige naturen.

Her ser dere hvordan tørken ser ut i bruk. 

Mango og ananas rett fra skogen!


 

Vi kjørte videre ned til landsbyen i nærheten, og kikket på det lokale markedet. Det var ikke markedsdag i denne landsbyen denne dagen, så det var relativt rolige forhold. (Markedet foregår i ulike landsbyer på de forskjellige ukedagene.) Vi snek oss vekk fra (de overbeskyttende) veilederne fra SUA, og gikk oss en tur i landsbyen. Vi tulla og tøysa med en skjønn liten gutt og kjøpte et sjal av moren hans. (Da kom instituttlederen vår løpende og kunne ikke skjønne hvordan vi kunne handle med henne, når vi ikke snakker swahili..) Videre stoppa vi for å snakke med kvinnene på tørkeprosjektet. Der var det en gjeng unger som akkurat kom fra skolen, og de syntes det var veldig moro å bli fotografert, spesielt når de kunne se bilde av seg selv på skjermen etterpå! De er bare herlige alle ungene her nede!

Som dere ser av bildene, lever landsbyfolkene veldig enkelt her nede. Husene er bygd av greiner, dekt med leire, men gårdsplassene er skinnende rene, og folk ser sunne og velfødde ut. Matlagingen foregår gjerne på et bål ute på gårdsplassen. Husdyr i diverse former og fasonger løper rundt som de vil, og barna som ikke er på skolen løper rundt og deltar i det meste. De minste barna sitter trygt fortøyd på mors rygg, og man ser ofte bare et bein, en arm eller et hode som plutselig stikker frem fra de fargerike sjalene.

Kvinnene fra en av landsbyene viser frem tørken sin.

På hjemturen kjørte vi innom to prosjekterområder til. Også her hilste vi på de utrolig fargerike og flotte damene, og lekte med barna deres. I den siste landsbyen var det en svært driftig mann, som løp rundt med kokkehatt og hvitt forkle. Han hadde drevet med tørking i flere år, og solgte en del til en forhandler i Dar as Salaam. Vi fikk bli med opp til huset hans, der vi fikk smake på alt han lagde, og fikk med noen prøver hjem.

Sjefstørkeren!! Herlig fyr!

                                  Sitte i skyggen å slappe av, er en svært viktig aktivitet.

Flott landskap, med frodig skog, og flotte fjell.

Slik bor de fleste rundt i landsbyene. Enkle kår!

Gutta slapper av i skyggen, mens den lille gutten leker med en gammel sykkelfelg.

Vi spiste veldig mye rart på denne turen, og dagen før spiste vi noen bær som Raymond satte himmel og jord i bevegelse for å klare å få ned fra et tre. Han mente vi bare måtte smake på disse.. så da var det bare å plukke de opp fra grusveien, børste bort litt støv og smake i vei.. Utrolig nok er vi ikke blitt dårlige enda, selv om vi har spist og drukket både det ene og det andre.. men det kommer vel!

Tilbake i Morogoro, spiste vi lunsj på en lokal kafé, og kom omsider hjem med utrolig mange nye inntrykk å fordøye.  Kvelden gikk med til skolearbeid og forberedelse av en presentasjon av oppgaveplanen vår som vi skal holde i går.